Smakeleker
Ny mat er lettere å smake når det ikke er middag. Her er leker som gjør smaking til noe dere gjør for moro skyld.

Ved middagsbordet står det mye på spill. Alle er sultne, det er sent, og maten skal helst spises. En lørdag formiddag på kjøkkengulvet er det ingenting som står på spill. Da kan en sylteagurk bli et eksperiment i stedet for en oppgave.
De fleste lekene under krever ikke annet enn det du har i kjøleskapet. Ingen av dem handler om tomme tallerkener, og i alle er det lov å si nei takk.
En ting om trygghet først: hele nøtter, popcorn og hele druer kan sette seg fast i halsen på små barn. Del druer på langs, og spør helsestasjonen hvis du er usikker på hva som passer for alderen.
Lukteglassene
Du trenger: Fire–seks små glass eller kopper, og noe som lukter godt eller rart. Fersk dill, et revet stykke ingefær, appelsinskall, kanel, et blad basilikum som er gnidd mellom fingrene.
Slik gjør dere: Legg én ting i hvert glass og dekk til med et papir med noen hull i. Barnet lukter og gjetter. Det er ikke viktig å gjette riktig. Det er viktig å snakke om lukten: er den skarp, søt, sur, lukter den jul eller sommer?
Lukt er halve smaken, og det er mye tryggere å lukte enn å smake. Et barn som har luktet på ingefær fem ganger, synes ikke den er like fremmed når den dukker opp i middagen.
Knasekonkurransen
Du trenger: Ting som knaser. Gulrot, knekkebrød, eple, agurk, en reddik hvis dere er modige.
Slik gjør dere: Alle tar en bit samtidig, med lukket munn, og lytter. Hvem knaser høyest? Er gulrota høyere enn eplet? Hva med knekkebrødet? Til slutt kan en voksen holde telefonen inntil og ta opp lyden.
Her smaker mange barn noe de ellers ville latt ligge, fordi målet er lyden og ikke smaken. Agurken er nesten stille. Det er overraskende morsomt å oppdage.
Smakebrettet
Du trenger: En muffinsform eller et isbitbrett, og fem–seks smaker i små biter. For eksempel noe søtt, noe surt, noe salt og noe nytt. Et forslag: eple, tyttebær, en bit ost, en skive sylteagurk, en bit agurk og en bit av noe barnet aldri har smakt.
Slik gjør dere: Barnet går rundt brettet i sin egen rekkefølge. Det er lov å hoppe over, og lov å komme tilbake. Snakk om hva som er surt og hva som er søtt. Tyttebær alene er så sure at de fleste rynker på nesa, og det er en del av poenget.
Brettet virker fordi bitene er små og mange, og fordi det nye står sammen med det kjente. Ingen bit er stor nok til å være skummel.
Blindsmaking
Du trenger: Kjente matvarer i små biter, og et skjerf eller bare lukkede øyne.
Slik gjør dere: Barnet lukker øynene, og en voksen legger en bit i hånda eller på en skje. Barnet lukter, kjenner og smaker, og gjetter hva det er.
Én regel er viktig: begynn med mat barnet kjenner og liker, og lur aldri inn noe barnet ikke vil ha. Leken handler om tillit. Etter et par runder kan barnet få bestemme selv om det vil ha en «hemmelig» bit, og da kan det nye komme inn. Mange barn synes det er morsomst å være den som gir, og det er like bra.
Smakedommeren
Du trenger: Tre papirlapper med tomler: opp, til siden og ned. Gjerne tegnet av barnet.
Slik gjør dere: Barnet er dommer. Alle ved bordet smaker det samme, og alle gir tommel. Det er helt greit å gi tommel ned. Det er faktisk litt ekstra stas når en voksen gir tommel ned og forteller hvorfor: «For surt for meg.»
Det denne leken lærer, er at det er lov å ikke like ting, og at det ikke er farlig å smake. Smak er ikke rett eller galt.
Regnbuetallerkenen
Du trenger: En stor tallerken og mat i mange farger.
Slik gjør dere: Legg maten i buer, som en regnbue. Rød paprika, gulrot, mais, agurk, blåbær. Barnet kan få legge den selv. Spørsmålet er ikke «vil du smake?», men «hvilken farge vil du smake først?».
Den fungerer også motsatt: velg én farge og finn så mye dere kan av den i kjøleskapet. En helt grønn tallerken er en ganske modig tallerken.
Urter i vinduskarmen
Du trenger: En potte basilikum, persille eller dill fra butikken.

Slik gjør dere: Barnet vanner og passer på. Etter noen dager kan det klippe et blad selv, lukte og kjenne. Mange barn smaker på noe de har dyrket, selv om det bare er et blad.
Det tar lengre tid enn de andre lekene, men det har en fin bieffekt: barnet vil gjerne at urtene skal brukes. Plutselig er det barnet som vil ha basilikum på pastaen.
I barnehagen
Mange av lekene passer godt i en barnegruppe, og flokken gjør mye av jobben. Barn smaker lettere når de ser at andre gjør det. Noen ting å tenke på:
Gjør det frivillig. Det er nok å være med og se.
Ha få ting om gangen. Tre–fire smaker holder for en samling.
Sjekk først hva barna ikke tåler. Det gjelder både foreldrene og barnehagen.
Fortell foreldrene. En lapp om at barnet har luktet på ingefær eller smakt tyttebær, gjør at foreldrene kan prøve det samme hjemme.
Til bursdagen
Smakebrettet og knasekonkurransen passer også godt i et barneselskap. En smakestasjon med fem små skåler og noen tomlelapper kan være like populær som fiskedammen. Hold det lite og frivillig, og la ungene være dommere.

Når det er nok
Leken er over når den slutter å være morsom. Det er bedre å stoppe mens barnet fortsatt vil, enn å presse fram én runde til. Neste lørdag er det en ny sjanse.
I Mumse er det de samme tre tomlene som i smakedommeren, bare tegnet. Barnet smaker, gir en tommel og ser stjerna fly ned i krukka, uansett hvilken tommel det ble.
Eple
Gulrot
Agurk
Knekkebrød
Tyttebær
Sylteagurk
Basilikum
Dill
Ingefær




