Dill
Dill er den norske sommerurten. Den ligger på rekene, på nypotetene og på laksen. Den er fjærlett og grønn, og noen barn synes nettopp det er problemet: den kiler på tunga.
- Smak
- mild, søt
- Konsistens
- myk, trådete






Les høyt for barnet
Dill er en urt med tynne, fjærlette blader som ser ut som en grønn dusk. Den lukter frisk og litt søt, og smaken er mild og litt som lakris. Mange legger dill på fisk og poteter. Den vokser også med små gule blomster i en paraply-form.
Sommer på brygga
Det er en sommerkveld, og noen har kjøpt en pose kokte reker. Avisene er brettet ut på bordet, det står loff, majones og sitron der, og en bunt dill. Rekene pilles, legges på brødet, og øverst kommer en dusk dill.
For mange norske barn er det sånn de møter dill første gang. Ofte uten å ville det. Dillen ligger på rekene, og den må plukkes av.

Hvorfor dusken er vanskelig
Dill har tynne, fjærlette blader som ligner en liten grønn sky eller en dusk. Det er pent å se på, men i munnen kan det kjennes rart. De tynne bladene setter seg fast på tunga og i ganen, og noen barn sier at det kjennes som hår.
Smaken er ikke det store problemet. Dill smaker friskt, litt søtt, og har en svak tone av anis eller lakris. Den er mildere enn den lukter.
Det betyr at måten dillen blir servert på, betyr mye:
- Hakket helt fint. Små biter sitter ikke fast.
- I en saus. Dill i rømme eller yoghurt blir en grønn, frisk dressing uten fjær.
- Ved siden av. En kvist på bordet, ikke på maten. Barnet kan holde den, lukte og legge den bort.
- Bare stilken. Den tykke stilken er sprø og har samme smak, uten fjærene.
Dill i norsk mat
Dill ligger på nypoteter med smør i juni, på reker og krabbe, på gravlaks og kokt torsk. Den er i fiskesuppe og i agurksalat. Og i mange sylteagurker kommer mye av smaken fra dillfrø og dillkroner i laken.
Liker barnet sylteagurk med dill, har det smakt dill. Det samme gjelder rømmedressing med urter. Det kan være lurt å si det: «Det er dill i den. Du liker dill.»
Paraplyen
Får dill vokse lenge nok, får den små gule blomster som sitter på stilker i en paraplyform. Det kalles en skjerm, eller en krone. Dillkronene er det som brukes i sylteagurk. Etter blomstene kommer flate, brune frø. Knus et frø mellom fingrene og lukt: det er dill, men sterkere, og litt som karve.
Dill er lett å så i en kasse eller en potte ute om våren, og den vokser fort. Barnet kan følge den fra spire til dusk til paraply i løpet av en sommer. Og så kan det klippe sin egen dill til rekene.
Små smakesteg
- Lukt på dillen. Lukter den sommer? Lakris?
- Dypp en agurkstav i rømme med hakket dill.
- Smak en nypotet med smør og litt fin dill.
- Smak en reke med én liten dusk på.
Hvert steg er en hel ting i seg selv. Det er ingen grunn til å gå videre samme dag.
Plukket av, igjen
La dillen ligge på bordet, og la barnet plukke den av maten sin. Det er greit. Over mange sommere blir den grønne dusken en del av det som hører til rekene og potetene, og en dag blir den kanskje liggende.
Ja, en urt gir også stjerne i Mumse. En dusk dill på en reke er like mye mot som en hel tallerken.
Gressløk
Fiskesuppe
Sylteagurk
Tzatziki
Ørret
Laks


