Kresne barn
Babyen som spiste fiskemos og avokado, vil plutselig bare ha pasta uten saus. Det er så vanlig at det nesten er en fase med eget navn.

Ettåringen spiste fiskemos, avokado og alt som ble holdt fram på en skje. Treåringen spiser pasta. Uten saus. Helst den samme formen hver gang, og ingenting får røre noe annet på tallerkenen.
Mange foreldre kjenner seg igjen i den historien, og mange tror de har gjort noe galt. Det har de sjelden. Det som skjer, er så vanlig at fagfolk har et eget ord for det: matneofobi, frykt for ny mat. Den vokser fram rundt toårsalderen, er ofte sterkest et sted mellom to og seks år, og avtar for de fleste utover i skolealderen.
Hvorfor akkurat nå?
Det finnes en ganske rimelig forklaring. Et barn som har lært å gå, kan plutselig komme seg langt unna de voksne, og putte ting i munnen som ingen har sjekket. Da er det lurt å være skeptisk til det man ikke kjenner. Det kjente har man spist før uten at noe gikk galt. Det ukjente er en sjanse.
Smaksansen spiller også inn. Barn er født med sansen for søtt, og de fleste er mer var for bittert enn voksne. Mange grønnsaker smaker litt bittert, særlig de grønne. Når en voksen synes brokkoli er mild, kan barnet kjenne noe helt annet.
Og så er det konsistensen, som voksne lett glemmer. En tomat er sprø skall, så sleip gelé, så frø. Det er tre ting på én gang, og ingen av dem er forutsigbare. Barn som er skeptiske, liker ofte mat som er lik hver gang: pasta, ris, brød, pannekaker. Det er ikke tilfeldig at den kresne perioden ofte blir beige.
Hvordan det ser ut fra barnets side
Prøv å se for deg middagen med fireåringens øyne. Sausen har rent bort i potetene, og nå er potetene noe annet enn de var. Kjøttkakene har en brun hinne. Gulrota er kokt og myk, ikke sprø som i matpakka. Alt lukter sterkt, og det er sent på dagen.
Det barnet sier nei til, er ofte ikke maten, men det uforutsigbare. Derfor hjelper det overraskende ofte å dele opp. Sausen i en egen skål. Kjøttkakene for seg, potetene for seg. Ikke for alltid, men som en vei inn.
Det er også verdt å vite at mange barn er mer kresne om kvelden. En femåring som har vært i barnehagen fra halv åtte, har brukt opp mye av motet sitt før middag. Frokost og ettermiddagsmat kan være bedre tidspunkt for noe nytt enn middagen.
Kresen eller bare ung?
Ordet kresen gjør noe med oss. Det får oss til å tenke at barnet har en egenskap, noe fast. Men de fleste barn som blir kalt kresne, er bare unge og forsiktige.
Barn hører også hva vi sier om dem. «Hun er så kresen» ved bordet hos besteforeldrene blir fort til noe barnet tror om seg selv, og noe det må leve opp til. Si heller «han har ikke blitt kjent med den ennå». Det er mer sant, og det lar døra stå åpen.
Det kjente som et anker
Noen av de tryggeste rettene i norsk hverdag er gode ankre. Havregrøt er lik hver gang. Pannekaker liker nesten alle. Brødskive med brunost er søt og forutsigbar, og mange barn spiser den i matpakka uke etter uke.
Bruk ankrene. Ikke ved å ta dem bort, men ved å legge noe nytt rett ved siden av. En bit eple ved grøten. Noen blåbær på pannekakene, på siden, ikke oppå. En agurkstav i matpakka sammen med brunostskiva. Barnet må ikke spise det. Det skal bare få ligge der.
Middager med mange deler er også gode til dette. Spagetti bolognese kan serveres med spagettien for seg og kjøttsausen ved siden av, og et barn som bare spiser spagettien i dag, har likevel sittet ved siden av sausen. Neste gang tar det kanskje en skje. Det er sånn det går.
Når middagen er en norsk klassiker
Noen tradisjonelle middager er ekstra vanskelige for kresne barn, og det er verdt å vite hvorfor. Fiskeboller i hvit saus er myke, glatte og nesten svampaktige, og sausen dekker alt. For mange voksne er det trygg barndomsmat. For en skeptisk fireåring er det en tallerken der ingenting har kanter.

Server sausen ved siden av. Skjær en fiskebolle i to, så barnet ser at den er hvit og lik hele veien gjennom. Legg en gulrot ved siden av. Små grep som gjør maten mindre ukjent, uten å gjøre den til en annen rett.
Hos besteforeldrene
Besteforeldre vokste ofte opp med at man spiste det som sto på bordet. Mange av dem har en god porsjon «det er godt for deg» og «ingen dessert før tallerkenen er tom» i ryggmargen. Det er ikke ondt ment.
Det kan hjelpe å fortelle dem hva dere gjør hjemme, kort og vennlig: hos oss er det nok å smake, og vi roser motet. Mange besteforeldre blir glade for en jobb, og de er ofte gode til å smake selv, med stort alvor og litt teater. Det er et godt bytte mot å telle biter.
I barnehagen
Mange barn som er kresne hjemme, smaker mer i barnehagen. De ser at andre spiser, og ingen i barnehagen har et forhold til akkurat dette barnets middag. Det er godt nytt. Snakk gjerne med de ansatte om hva barnet har smakt der, og prøv det samme hjemme. En fiskegrateng som er spist på avdelingen, er en fiskegrateng barnet har møtt før.
Hva som faktisk hjelper
Det korte svaret er tålmodighet og mange smakinger. Mange barn trenger åtte til femten møter med en ny mat før den føles kjent, og noen trenger flere. Det står mer om det i Hvor mange ganger må barn smake?
Det hjelper også å dele ansvaret: du bestemmer hva som serveres og når, barnet bestemmer om det vil ha og hvor mye. Press virker mot sin hensikt. Det gjør maten til en kamp, og et forsiktig barn blir mer forsiktig av kamp. Og spis maten selv, ved samme bord. Barnet lærer mer av å se deg smake enn av å høre deg forklare.
Praktiske grep står i Slik får du barn til å smake ny mat.
Når det er mer enn vanlig
De fleste kresne barn spiser nok av maten de liker, vokser fint og blir gradvis modigere. Men noen barn har det vanskeligere. Hvis barnet spiser svært få matvarer, hvis lista blir kortere i stedet for lengre, hvis barnet brekker seg av mange konsistenser, eller hvis du er bekymret for hvordan barnet vokser, er helsestasjonen eller fastlegen et godt sted å begynne. Du trenger ikke vente til det er alvorlig. Det er nok at du lurer.

Mumse
I Mumse er det motet som teller, ikke maten. Barnet får en stjerne for hver modige bit, også de dagene det bare ble én liten slikk.
Havregrøt
Pannekaker
Spagetti bolognese
Ris
Tomat
Brokkoli
Kjøttkaker
Fiskeboller i hvit saus
Brødskive med brunost




