Smake ny mat
Uten mas, uten bestikkelser og uten krav om tom tallerken. Det tar tid, men det er enkelt, og det passer inn i en helt vanlig uke.

«Bare én bit, da?» De fleste av oss har sagt det. Og hver gang blir munnen på den andre siden av bordet litt strammere.
Det er ikke så rart. For et lite barn er ny mat noe ukjent, og klokka fem på en tirsdag er ikke det ukjente spennende. Det er skummelt. Det finnes en vei som virker bedre enn mas. Den er treg, men den er enkel, og den passer inn i en uke med matpakker, barnehage og middag som skal på bordet før noen blir sultne og sinte.
Senk kravet til nesten ingenting
Det viktigste grepet er også det minste. Målet er ikke at barnet skal spise maten. Målet er at barnet blir litt bedre kjent med den enn i går.
Det kan være å se på den. Ta på den. Lukte. Ha den på tunga og spytte den ut i en serviett. Alt dette teller som smaking, og alt er et skritt nærmere.
Når det er lov å si nei takk etterpå, tør mange barn mer. Den som har lært at én bit fører til krav om tre, smaker ikke den første. Det er egentlig ganske fornuftig av dem.
Smakestigen
Tenk på det som en stige med seks trinn. Barnet går ett trinn om gangen, og det er lov å stå på samme trinn i mange dager.
- Se. Maten ligger på bordet, gjerne på en egen liten tallerken ved siden av, ikke oppi middagen.
- Ta på. Er den glatt, ru, kald eller klissete? En kiwi med skall er hårete. Uten skall er den glatt og våt.
- Lukte. Lukter den søtt, surt, av hav eller av skog?
- Kysse eller slikke. Kjenne smaken på leppene eller tuppen av tunga.
- Bite og spytte ut. Kjenne maten i munnen, og så ut i servietten. Det er lov.
- Bite og svelge. En liten bit. Mer trengs ikke.
Neste gang begynner dere der dere slapp, eller et trinn lenger ned hvis dagen har vært lang. Stigen går ikke bare oppover, og det er helt greit.
Begynn i nærheten av noe kjent
Ny mat er lettere når den ligner på noe barnet allerede liker. Spiser barnet gulrot, er rød paprika i staver et lite skritt: like sprø, nesten like søt. Liker barnet agurk, kan neste skritt være agurk med litt dill, eller agurk skåret i staver i stedet for skiver.
Det samme gjelder fisk. Barn som spiser fiskekaker på brødskiva, har allerede smakt hvit fisk, bare i en form de kjenner. Derfra er det kortere til en bit stekt laks enn det ser ut som.
Hvordan maten er laget, betyr mye. Liker ikke barnet stekt sjampinjong, som blir myk og glatt, kan rå skiver være noe helt annet. Brokkoli som har kokt for lenge, lukter kål og blir grå. Dampet i tre–fire minutter er den grønn og litt sprø. Mange barn som sier nei til den ene, sier ja til den andre.
Gjør maten kjent før den er på tallerkenen
Barn smaker lettere på noe de har møtt før. Det møtet kan skje lenge før middagen.

I butikken. La barnet velge én ting dere ikke har smakt, og bære den hjem selv. En mango som er valgt og båret, er ikke lenger helt fremmed.
På kjøkkenet. Skylle, rive gulrot, røre i grøten, legge agurkskiver i ring på et fat. Det man har laget selv, har man lyst til å vise fram, og noen ganger smake.
I bøker og bilder. Snakk om hvor maten kommer fra. Det er lettere å smake på en kiwi når man vet at den har fått navnet sitt etter en fugl, eller at laksen er en fisk som kan hoppe opp fossen.
Ute. Ny mat er lettere å smake når det er litt eventyr rundt den. Makisushi på restaurant en lørdag er noe annet enn en ukjent rull i matpakka en mandag.
Ros motet, ikke smaken
Det er lett å si «Ser du, den var jo god». Men da blir målet at barnet skal like maten, og det kan ikke barnet bestemme. Smak er ikke et valg.
Det barnet kan bestemme, er å være modig. Ros det. «Du smakte noe nytt i dag.» «Du luktet på den. Det var modig.» Hold det kort. Barn merker godt forskjell på ros og et foredrag.
En liten belønning for å smake kan også hjelpe, så lenge den gis for å smake og ikke for en tom tallerken, og så lenge den ikke er mat. Et klistremerke, en strek på et ark på kjøleskapet. Hos oss er det stjerner i en krukke.
Det som ikke hjelper, er dessert som premie for middagen. Da lærer barnet at middagen er noe man må igjennom, og at desserten er det gode.
Spis det selv
Barn ser på deg mer enn de hører på deg. Spis den samme maten ved samme bord, og si gjerne noe om den uten å gjøre et nummer av det. «Laksen er saltere enn sist.» «Paprikaen knaser.» Du trenger ikke late som du elsker alt. Det holder at du smaker.
Besteforeldre og store søsken er ofte gode til dette. Og mange barn som sier nei hjemme, smaker i barnehagen fordi de andre gjør det. Det er ikke et nederlag for deg. Det er flokken som virker.
Del ansvaret
Det hjelper å dele jobben. Du bestemmer hva som kommer på bordet, og når. Barnet bestemmer om det vil ha, og hvor mye. Det høres ut som å gi fra seg kontrollen, men det er nesten omvendt: du slipper å vinne hver middag, og barnet slipper å forsvare seg.

I praksis betyr det at det alltid står noe barnet kjenner på bordet ved siden av det nye. Poteter, brød, ris. Da er ingen middag en krise, og det nye får ligge der i fred.
Det som ofte gjør det verre
- Mas og forhandling. «Bare én bit til» gjør maten til en kamp, og den som har tapt én kamp, vil ikke ha den neste.
- Krav om tom tallerken. Da blir det skummelt å begynne i det hele tatt.
- Å gjemme maten. Brokkoli som er mikset inn i sausen, blir kanskje spist, men den blir ikke kjent. Barnet vet fortsatt ikke at det liker brokkoli.
- Å kalle barnet kresent. Barn hører det og tror på det. Si heller at dere ikke har blitt kjent med maten ennå.
- Å gi opp etter tre forsøk. Mange barn trenger åtte, ti eller femten. Mer om det i Hvor mange ganger må barn smake?
Når bør du spørre noen?
Det er vanlig at barn er skeptiske til ny mat i perioder, og det går som regel over. Spiser barnet svært få matvarer, blir lista kortere i stedet for lengre, eller er du bekymret for hvordan barnet vokser, er helsestasjonen eller fastlegen et godt sted å spørre. Det gjelder også om måltidene er vanskelige hver dag over lang tid, eller om du rett og slett er sliten av det.
Med Mumse
Vi lagde Mumse for å gjøre akkurat dette litt lettere. Dere blar i maten sammen, velger noe å smake, og barnet får en stjerne for hver modige bit, uansett hvordan det smakte.
Brokkoli
Gulrot
Rød paprika
Agurk
Kiwi
Laks
Fiskekaker
Sjampinjong
Makisushi




