Sjampinjong
Sjampinjong smaker mildt. Det er sjelden smaken barn reagerer på. Det er at stekt sopp blir myk, våt og glatt, og at den ser ut som noe annet enn mat.
- Smak
- mild, umami
- Konsistens
- myk, glatt, sprø





Les høyt for barnet
Sjampinjong er en liten, rund sopp med hvit hatt og en kort fot. Den vokser ikke i skogen, men dyrkes i mørke rom, og den trenger ikke sollys. Rå er den fast og litt knasende, stekt er den myk og saftig. Smaken er mild, og den lukter litt som jord og skog.
«Er det smaken, eller er det at den er glatt?»
Det er det mest nyttige spørsmålet man kan stille et barn som ikke vil ha sopp. Svaret er nesten alltid det siste. Sjampinjong smaker mildt og litt av skog, og det er få barn som har noe imot det. Men stekt sopp er myk, våt og glir rundt i munnen, og det er en følelse mange barn hater.

En sopp, tre konsistenser
Det fine med sjampinjong er at man kan endre konsistensen helt uten å bytte mat:
Rå sjampinjong er fast og litt knasende, nesten som et eple uten saft. Tynne skiver er milde og kjennes rene i munnen. Mange voksne har aldri smakt rå sjampinjong og blir overrasket.
Sprøstekt sjampinjong er tynne skiver stekt i tørr panne, uten fett i starten, til vannet har kokt bort og skivene er gylne. Så en klatt smør og litt salt til slutt. Da er de ikke glatte lenger. De er seige i midten og sprø i kanten.
Finhakket sjampinjong forsvinner nesten i en saus eller en kjøttdeigrett. Den gir smak, men ingen glatte biter. Det er ikke å lure, så lenge barnet vet at den er der.
Under hatten
Snu en sjampinjong opp ned. Under hatten sitter lameller, tynne vegger som ligner sidene i en liten bok. På en ung, hvit sjampinjong er de lyserosa. På en eldre er de brune, nesten svarte.
Brekk en rå sopp i to. Den knekker rent, og innsiden er hvit og kompakt. Lukt på den. Den lukter mildt av jord. Lukt så på en stekt sopp. Den lukter mer. Hvilken liker barnet best å lukte på?
Det er ikke å smake. Men et barn som har brukket, luktet og sett under hatten, kjenner soppen bedre enn før.
Steg som passer for sopp
- Gå på soppjakt i butikken. Hvit sjampinjong, brun sjampinjong, portobello, kanskje kantarell om høsten. Bare se og lukte.
- Skjær skiver selv. Sjampinjong er myk nok til at et barn kan skjære den med en butterkniv.
- Én rå skive. Tynn, kald, sprø.
- Én sprøstekt skive. Ved siden av den rå. Hvilken knaser mest?
- Sopp på pizza. Mange barn har plukket sopp av pizzaen. Neste gang: la én skive ligge, og smak den alene.
Verken plante eller dyr
Sjampinjong dyrkes innendørs, i mørke rom, på en blanding av halm og kompost. Den trenger ikke sollys, fordi sopp ikke lager næring av lys slik planter gjør. Sopp er ikke en plante i det hele tatt. Den hører til et eget rike, og forskerne mener sopp er nærmere i slekt med dyr enn med planter.
Det betyr at en sjampinjong er litt mer i familie med deg enn med brokkolien. Det er en setning mange barn liker å gjenta ved middagsbordet.
Sopp i skogen
Plukker dere sopp i skogen, er det en annen sak. Noen sopper er giftige og kan ligne på matsopp. Spis aldri sopp dere har plukket selv uten at en som kan sopp har sjekket den, og ta den gjerne med til soppkontrollen om høsten. Sjampinjong fra butikken er trygg.
Spør hva som er ekkelt
Spør hva som er ekkelt, og ta svaret på alvor. Er det det glatte, prøv rå eller sprøstekt. Er det utseendet, hakk den fint. Er det lukten, prøv rå, som lukter minst.
Ikke gjem soppen i sausen for å lure. La barnet heller lete etter én skive med vilje.
I Mumse gir hver smaking en stjerne, også når soppen var for glatt. På siden til soppen ser dere tommelen fra hver gang, og kanskje ser dere at den flytter seg.
Kantarell
Omelett
Langpannepizza
Kyllinggryte
Wok


