Kyllinggryte
Kyllingen kjenner barnet. Det er sausen som er problemet. Den er gul eller oransje, den dekker alt, og den gjør at ingen bit ser ut som den pleier.
- Smak
- mild, søt, umami
- Konsistens
- kremet, myk, saftig






Les høyt for barnet
Kyllinggryte er myke biter av kylling i en varm, kremet saus som lager små bobler i gryta. Den smaker mildt og lunt, og den passer fint til ris eller poteter. Fargen er ofte lys og gul, nesten som solskinn. Se om du kan finne en liten gulrotbit i sausen.
Kyllinggryte er en av de rettene som finnes i nesten like mange varianter som det finnes familier. Kylling i biter, en saus med fløte, kokosmelk eller tomat, og ofte karri. Gulrot, paprika, løk eller brokkoli i biter. Ris eller poteter ved siden av. Den kokes i én gryte og spises fra dyp tallerken.
For barnet er det meste i den kjent. Kyllingfilet har det spist før. Ris har det spist før. Gulrot har det spist før. Likevel er gryta vanskelig.
Hvorfor sausen gjør alt nytt
En saus dekker maten. Den gjør at gulroten ikke er oransje lenger, men gul. Kyllingen er ikke hvit. Biter som barnet ville kjent igjen på tallerkenen, er nå gjemt, og det er ikke lett å vite hva som er under.
Sausen smaker også av noe barnet kanskje ikke kjenner. Karri har en egen duft, med gurkemeie, koriander og spisskummen. Kokosmelk er søt og rund. Det er ingen sterke smaker, men de er nye.
For et barn som liker å vite hva det spiser, er det nok til å si nei før skjeen er løftet.

Sausen i tre trinn
En måte å gjøre det lettere på er å skille det kjente fra det nye.
Først uten saus. Ta noen kyllingbiter og en gulrotbit ut av gryta før sausen går i, eller rett etterpå, og legg dem ved siden av risen. Barnet ser hva som er i gryta.
Så litt saus. Neste gang kan én av kyllingbitene ha litt saus på seg. Bare én. Barnet velger selv om det tar den.
Så sausen på risen. Når sausen er kjent, kan en skje gå over risen. Risen suger den opp, og den blir myk og smakfull. Det er ofte her mange barn bestemmer seg.
Det kan ta flere uker å gå fra trinn én til tre. Det er helt greit.
Let i gryta
Kyllinggryte egner seg til en letelek. Gi barnet en skje og spør: Kan du finne en gulrotbit? En ert? Den største kyllingbiten? Barnet ser på maten og løfter den ut, og det blir lettere å se at gryta egentlig består av ting det kjenner.
Ofte blir det en haug med funn på kanten av tallerkenen. Slik blir barnet kjent med maten.
Mildere eller sterkere
Er sausen for sterk, kan dere ha litt ekstra fløte, kokosmelk eller rømme i barnets porsjon. En klatt rømme på toppen gjør gryta mildere, og den er kald mot den varme sausen.
Liker barnet gryta, er det et lite steg til kylling tikka masala, som er kremet og mild, med en duft av garam masala. Og det går andre veien også: liker barnet kylling og ris, er gryta bare sausen unna.
En stjerne for sausen
I Mumse gir den første skjeen med saus en stjerne, også om barnet heller vil ha kyllingen tørr neste gang. Det er motet som teller, ikke at gryta blir favorittmaten.
Kylling tikka masala
Kylling og ris
Peanøttgryte
Kyllinglår
Sjampinjong
Lapskaus


