Kyllinglår
Et barn som synes kyllingfilet er tørr, kan bli overrasket av låret. Kjøttet er mørkere, mykere og saftigere. Og klubba har sitt eget håndtak.
- Smak
- mild, salt, umami
- Konsistens
- saftig, myk, sprø





Les høyt for barnet
Kyllinglår er den saftige delen av kyllingen, med mørkere kjøtt og et lite bein. Når de steker, blir skinnet gyllent og sprøtt, og de lukter deilig. Kjøttet er mørt og litt mer smaksrikt enn brystet. Du kan holde i beinet og gnage av. Kjenn hvor myk den er inni.
Lår, klubbe og lårfilet
I norske butikker ligger kyllinglår i flere varianter, og det er greit å vite hva som er hva. Hele låret er overlåret og underlåret sammen. Underlåret kalles klubbe, og det er den med det lange beinet som ser ut som en liten trommestikke. Overlåret er kjøttfullt og har et kortere bein. Begge selges med skinn og bein, hver for seg eller sammen, og ofte ferdig marinert til grillen.
Lårfilet er kjøttet fra låret uten bein, og som regel uten skinn. Den brukes mye i gryter og wok, og den er et godt alternativ når kyllingfileten blir tørr.

Mørkt kjøtt
Kjøttet på låret er mørkere enn brystet, nesten brunt når det er stekt. Det er fordi kyllingen bruker lårene hele tiden. Muskler som jobber mye, får mer farge og mer smak.
For barn betyr det to ting. Lårkjøttet er saftigere og mykere, og det blir sjelden tørt. Men det smaker også litt mer, en rundere, fyldigere kyllingsmak. Noen barn liker det bedre enn filet. Andre synes det smaker «rart» første gangen, fordi det ikke er den kyllingen de kjenner.
Forklar at det er to slags kylling. «Brystet er lyst. Låret er mørkt. Det er samme fugl.»
Et håndtak
Klubba er en av få ting på middagsbordet som har sitt eget håndtak. Barnet kan holde i beinknoken og gnage av kjøttet, uten kniv og gaffel. For mange barn er det å spise med hendene halve gleden.
Pakk gjerne enden av beinet inn i litt bakepapir eller folie, så det er lettere å holde. Kjenn etter små beinbiter og brusk før små barn får klubba.
Skinnet
Skinnet på et ovnsstekt lår blir gyllent og sprøtt. Det smaker salt og stekt, og noen barn liker det mer enn kjøttet. Andre liker ikke skinnet i det hele tatt, særlig hvis det er mykt og slapt.
Stek lårene med skinnsiden opp i en varm ovn, så blir skinnet sprøtt. Barnet kan få velge: med skinn, uten skinn, eller bare skinnet. Alle tre er en smaking.
Ved beinet
Kjøttet helt inntil beinet kan være mørkt og rødlig, også når låret er gjennomstekt. Det kan skremme både barn og voksne, og det betyr at fargen alene sier lite. Sjekk ved å stikke en kniv inn der låret er tykkest: kjøttsaften skal være klar, og kjøttet skal slippe beinet lett. Har du steketermometer, skal det vise godt over 70 grader i den tykkeste delen, uten at spissen ligger inntil beinet. Er du i tvil, la låret få noen minutter til.
Rå kylling skal ikke smakes, og hender og skjærebrett vaskes etter at kyllingen er håndtert.
I gryte og fra grillen
Lårfilet er laget for gryter. Den tåler å koke lenge uten å bli tørr, og den blir mør og lett å dele. I en mild kyllinggryte eller en tikka masala ligger lårbitene i saus, og barnet kan fiske dem opp en og en.
Om sommeren ligger marinerte kyllinglår på mange griller. Marinaden kan være sterk eller søt. For et barn som er usikker, kan det være lurt å grille et par lår med bare salt.
Klubba først
Klubba er ofte den letteste å begynne med. Den er liten, den har håndtak, og den ser ut som noe fra en tegneserie. Et barn som har holdt en klubbe, har allerede gjort noe nytt.
Kyllinglår står på hylla med kjøtt og fugl i Mumse. Én bit av låret, med eller uten skinn, gir en stjerne. Les mer om små steg i slik får du barn til å smake ny mat.
Kyllingfilet
Rosmarin
Maiskolbe
Kyllingnuggets
Shawarma
Kyllinggryte


