Rosmarin
Rosmarin er en urt man lukter mer enn man spiser. Bladene er harde som granbar, og smaken er sterk. Det er derfor den er en fin urt å begynne med nesen.
- Smak
- bitter, mild
- Konsistens
- tørr, sprø






Les høyt for barnet
Rosmarin vokser som en liten busk i varme land ved Middelhavet. Kvistene er stive og trelignende, med smale blader som ligner grønne nåler, sølvgrå på undersiden. Av og til sitter det små lyseblå blomster på dem. Lukten er sterk og frisk, som en skog på sommeren. Gni på et blad og lukt på fingrene.
Hold en kvist rosmarin under nesa til barnet og spør hva det lukter. Svarene kan bli overraskende: juletre, skog, sommer, bestemors hage. Ingen av dem er feil.
Rosmarin har en av de sterkeste luktene på krydderhylla. Det gjør den vanskelig å spise for mange barn, men lett å bli kjent med.
Nåler, ikke blader
En rosmarinkvist ligner en liten grein fra et bartre. Bladene er smale, harde og mørkegrønne på oversiden, sølvgrå under. De stikker litt. Rosmarin vokser som en busk i varme, tørre strøk rundt Middelhavet, og den liker sol mye bedre enn norsk vinter.
Navnet kommer fra latin, og det blir gjerne oversatt med «dugg fra havet». Det er et fint navn å fortelle om, og det gjør planten litt mer spennende enn «det grønne på potetene».

Lukt først
Med rosmarin er det helt greit å bruke flere dager på å lukte før noen smaker:
- Gni et blad. Gni en nål mellom fingrene og lukt. Lukten sitter på fingrene en god stund.
- Kvisten i ovnen. Legg en hel kvist på et brett med poteter. Når ovnsdøra åpnes, fyller lukten kjøkkenet.
- Sammenlign med dill og basilikum. Hvilken lukter mest? Hvilken liker barnet best?
- Rosmarin i vann. En kvist i en mugge med vann gir en svak smak, mye mildere enn bladet.
Et barn som har luktet på rosmarin mange ganger, kjenner den igjen i maten. Det er halve jobben.
Rosmarinpoteter
Den vanligste veien til rosmarin for barn i Norge er nok ovnsbakte poteter. Båter eller terninger av potet, litt olje, salt og noen rosmarinnåler, og så i ovnen til de er gylne og sprø i kantene.
I ovnen blir rosmarinen mildere og sprøere. Den smaker fortsatt, men mindre skarpt. Mange barn som liker pommes frites, liker ovnspoteter med rosmarin, særlig hvis rosmarinen er hakket fint, så det ikke blir harde nåler i munnen.
Vil barnet ikke ha nålene, kan dere legge hele kvister mellom potetene og ta dem ut før servering. Smaken er der, men ingenting å pirke i. Si fra at den har vært der.
Sterk i små mengder
Rosmarin er ikke en urt man spiser i store mengder. En nål er nok til å kjenne hele smaken: litt bitter, harpiksaktig og frisk. Det er ingen grunn til å gi barnet en hel kvist å tygge på.
Det kan også være lurt å smake rosmarin sammen med noe mildt. På en bit brød med olje, eller på en ovnspotet. Da blir det en smak av rosmarin, ikke bare et angrep av den.
Når den er for mye
Rosmarin deler mange voksne også. Synes barnet at den er for sterk, er det et helt rimelig svar. La rosmarinkvisten heller være noe barnet får lukte på hver gang dere lager mat med den. Lukten gjør det meste av arbeidet.
En rosmarinnål på en ovnspotet er en smaking. I Mumse står rosmarinen blant urtene, og stjernen kommer like fullt om tommelen peker ned.
Potet
Kyllinglår
Basilikum
Pommes frites
Persille
Oliven


