Persille
Persille er sjelden hovedretten. Den er de små grønne prikkene på potetene, eller kvisten som pynter fisken. Og det er ofte nettopp de grønne prikkene barn plukker bort før de spiser.
- Smak
- mild, bitter
- Konsistens
- sprø, trådete






Les høyt for barnet
Persille er en grønn urt med krusete eller flate blader, litt som små, grønne fjær. Den lukter friskt og grønt, og smaken er mild og litt pepperaktig. Man strør den ofte over mat som pynt. Gni et blad mellom fingrene, og lukt på det.

Det grønne på potetene
Kokte poteter med smør og hakket persille er en norsk middag mange barn kjenner. Mange av dem spiser potetene og etterlater et lite lag med grønt på tallerkenen. Det er ikke fordi persillen smaker vondt. Det er fordi den er grønn, den er i små biter, og den sitter på noe som var trygt.
Barn som er i en periode der de vil ha maten «ren», reagerer sterkt på prikker og drysset. Det er en vanlig fase, særlig mellom to og seks år. Persille er ofte først ute, fordi den er overalt.
Gi persillen sin egen plass
Det enkleste er å løfte persillen ut av maten. Legg den i en liten skål ved siden av, eller på et eget fat. Da er potetene rene, og persillen er noe barnet kan velge å bruke.
Det kan høres ut som et tilbakeskritt. Men et barn som strør én klype persille på sin egen potet, har gjort noe mye større enn et barn som har fått den ferdig strødd og plukket den bort.
Gni og lukt
Urter er ikke laget for å spises i store mengder. De er laget for å lukte. Det gjør dem til en fin smakelek, fordi første steg kan være bare nesa:
- Ta et blad persille og gni det mellom fingrene. Lukt på fingrene.
- Gjør det samme med dill og basilikum hvis dere har det. Hvilken lukter mest?
- Lukk øynene og la barnet gjette hvilken urt du holder under nesa.
Persille lukter friskt og grønt, litt som nyklippet gress. Smaken er mild med en svak bitter kant, og en kvist kan knase litt.
Krus eller blad
Det finnes to vanlige typer. Kruspersille har tette, krøllete blader og ser ut som små grønne trær eller sky. Den er mild og fast, og barn liker ofte å holde den. Bladpersille har flate blader, litt som gulrottopp, og en kraftigere smak.
La barnet holde en kvist av hver. Hvilken er mykest? Hvilken lukter mest? Kruspersille er ofte lettere å bli venner med, fordi den er morsom å se på.
En urt i vinduskarmen
Persille er lett å dyrke. En potte fra butikken kan stå i vinduet i ukevis, og barnet kan få ansvaret for å vanne den. Det er en annen måte å bli kjent med mat på: man ser den hver dag, man passer på den, og en dag klipper man en kvist til middagen.
Det er få barn som har lyst til å smake en plante de ikke kjenner. Litt flere har lyst til å smake sin egen.
Persillen er forresten i familie med både gulrot og dill. Lukter barnet likheten?
Persille i norsk mat
Utenom persillepotetene ligger persille på kokt fisk, i fiskesuppe, i persillesmør til biff og laks, og i kjøttkakedeig. Den er også hovedingrediensen i tabbouleh, en salat fra Midtøsten der persillen ikke er pynt, men selve salaten.
Når barnet plukker bort
La det plukke. Det er greit. Sett heller persillen frem på bordet hver gang, i sin egen skål, og strø på din egen tallerken. Over tid blir det grønne en vanlig del av bordet.
Når barnet smaker et blad persille, er det like mye mot som å smake noe stort. I Mumse gir det en stjerne, og hylla bryr seg ikke om at det bare var en liten kvist.
Tabbouleh
Koriander
Potet
Karse
Dill


