Potet
Poteten er den mildeste maten på middagsbordet, og likevel er det mange barn som skyver den bort. Det handler sjelden om smaken. Det handler om hvordan den kjennes.
- Smak
- mild
- Konsistens
- myk, kornete, tørr





Les høyt for barnet
Poteten vokser under jorda som en knoll på røttene til en grønn plante. Du må grave den opp, som en skatt. Skallet er brunt og litt grovt, men inni er den lys og myk når den er kokt. Smaken er mild og trygg, og den kan bli til mos, pommes frites og mye annet. Hvilken form har din potet?
I mange norske hjem står det poteter på bordet flere ganger i uka. Kokt til fisk, most til pølser, stekt i en panne. Det gjør poteten til en av de første matvarene et barn møter, og en av de første det kan si nei til. For en forelder kan det være overraskende. Hvordan kan noen ikke like potet?

Tørr i munnen
Svaret er ofte konsistensen. En kokt potet, særlig en melen en, er tørr. Den smuldrer i munnen og legger seg mot ganen, og den trenger noe vått for å gli ned. Et barn som ikke har lært å blande den med saus eller smør, sitter igjen med en munn full av noe som kjennes som mel.
Det er derfor mange barn liker potetmos og ikke kokt potet, eller pommes frites og ikke noe annet. Det er ikke kresenhet i vond mening. Det er et barn som vet presist hva det liker å ha i munnen.
Mange poteter i én
Poteten kan bli nesten hva som helst, og det er en fordel. Et barn som har sagt nei til én potet, har ikke sagt nei til alle. Tenk på dem som forskjellige matvarer:
- Kokt. Mild og tørr. Fastere sorter er fuktigere enn melne.
- Most. Glatt eller grov, avhengig av hvor mye den blir rørt. Se pølser og potetmos.
- Ovnsbakt i båter. Sprø kant, myk midte. Ligner pommes frites, men er laget hjemme.
- Stekt i terninger. Gylne og litt seige på utsiden.
- Nypoteter. Tidlig om sommeren. Små, faste og nesten søte, med et skall som gnis av.
Det kan være fint å ha to former på bordet samtidig, for eksempel en kokt og en ovnsbakt. Spør hvilken som kjennes best.
Grav dem opp
Poteten vokser under jorda, som knoller under en plante med grønne blader. Det er få ting et barn synes er mer spennende enn å grave i jorda og finne poteter som en skatt. Har dere en hage, en pallekarm eller en balkong med en stor bøtte, kan dere sette noen settepoteter om våren og grave dem opp om sommeren.
Et barn som har gravd opp poteten selv, har et annet forhold til den på tallerkenen. Og vasker man dem sammen etterpå, ser barnet at poteten var brun og skitten før den ble hvit og myk.
Fra Sør-Amerika
Poteten kommer opprinnelig fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Den kom til Norge på 1700-tallet, og det tok tid før folk ville spise den. Flere prester dyrket den selv og oppfordret bøndene til å gjøre det samme, og de fikk navnet potetprester. Det er en historie barn liker: at noe så vanlig en gang var nytt og rart, og at voksne også måtte bli overtalt.
Skrelle sammen
Skrelling er en god oppgave for et barn som er stort nok til å holde en skrellekniv. Kokte poteter kan også skrelles med fingrene når de er avkjølt litt. Skallet sklir av og avslører den lyse poteten inni. Mange barn spiser gjerne en bit mens de holder på.
Grønne flekker på poteten skjæres bort.
Når poteten blir liggende
Det er ingen grunn til å kjempe om poteter. De kommer igjen neste dag og neste uke. La dem ligge på tallerkenen, spis dine egne, og tilby en annen form en annen gang. Et barn som får se poteter ofte og prøve dem i fred, finner som regel en form det liker.
Legg potet på hylla i Mumse, så kan barnet samle stjerner for kokt potet, mos og båter. Det er motet som teller, ikke hvor mye som ble spist.
Pølser og potetmos
Lompe
Pyttipanne
Pommes frites
Kjøttkaker


