Pølser og potetmos
Noen middager trenger ingen overtalelse. Pølser og potetmos er en av dem, og nettopp derfor kan den bære litt mer enn den gjør i dag.
- Smak
- mild, salt
- Konsistens
- myk, glatt, saftig





Les høyt for barnet
Pølser og potetmos er en enkel og kjent middag i Norge. De varme pølsene ligger ved siden av en klatt myk, hvit potetmos. Mosen er glatt og lun, og pølsen er litt fast og saftig. Mange liker å lage små veier i mosen med gaffelen. Kan du lage en liten elv til sausen?
Et barn som er skeptisk til nesten alt, kan ofte spise pølser og potetmos uten å nøle. Pølsa er salt og kjent. Mosen er hvit, myk og helt uten overraskelser. Ingenting har biter, ingenting er grønt, og alt kan spises med skje om det må.
Det er lett å se på denne middagen som en pause fra smakingen. Den kan også være et sted der det nye får ligge trygt.
To ting som ikke blandes
Mange barn liker at maten ikke rører hverandre. Her er det enkelt. Pølsa ligger på ett sted, mosen på et annet. Barnet ser hva som er hva, og det er nesten ingen ukjente deler.
Det gjør det også lett å legge til noe. En liten haug erter ved siden av mosen er tydelig sin egen ting. Den rører ikke det trygge, og barnet kan la den ligge. Grønne erter mot hvit mos er dessuten ganske pent.

Pølsene er ikke like
Det finnes mange slags pølser. Wienerpølser er glatte og milde. Grillpølser er grovere. Kyllingpølser er lysere og litt mykere. Noen pølser er røkt, og det kjennes på smaken. For et barn som spiser én bestemt pølse, er en annen pølse et lite steg, ikke et stort.
Prøv å kjøpe to typer og legge en bit av hver på tallerkenen. Hvilken er saltest? Hvilken har tykkest skinn? Det er en enkel smakelek som ikke krever noe mot i det hele tatt, bare at barnet legger merke til forskjellen.
Om skinnet: noen barn liker ikke at pølseskinnet knekker. Andre liker akkurat det. Det er en av de små tingene som avgjør mye.
Små barn kan få pølsebiter i halsen, så del pølsa på langs før du skjærer den i biter, og spør helsestasjonen om du er usikker på hvordan den bør deles.
Mosen
Potetmos fra pose og potetmos fra poteter er to ganske ulike ting. Posemos er glatt og jevn. Hjemmelaget mos har mer smak av potet, og den er gjerne litt grovere, med små klumper hvis du ikke har vært nøye.
Barn som er vant til posemos, merker forskjellen. Det trenger ikke være et problem. La barnet stappe noen poteter selv med en potetstapper, og smake før smøret og melken går i. Så etter. Det er to smaker av samme potet.
Det som havner oppå
Mange familier har noe fast som hører til: ketchup, sennep, brun saus, eller stekt løk. Dette er det som oftest gjør middagen til noe nytt. Ketchup kjenner de fleste barn. Sennep er sterkere og litt bitter, men en ganske mild pølsesennep er et lite steg.
Sett den nye sausen i en egen liten skål og la barnet dyppe en pølsebit. Én dypp holder som smaking.
Her er det også lov å lage en «elv» i mosen med gaffelen og la sausen renne der. Litt lek med maten gjør det lettere å komme nær den.
Når middagen er trygg
En trygg middag er verdifull. Den betyr at barnet sitter ved bordet uten å være på vakt. Det er da det er lettest å være nysgjerrig på noe lite. Det hjelper ikke å tvinge den nye tingen fram, men det hjelper å la den ligge der, uke etter uke. Les gjerne mer i guiden om kresne barn.
En stjerne for en dypp
I Mumse får barnet en stjerne for å være modig, ikke for å like maten. Pølser og potetmos er neppe der motet trengs. Men en pølsebit dyppet i sennep for første gang er absolutt verdt en stjerne, uansett hvilken vei tommelen peker etterpå.
Kjøttkaker
Brun saus
Pyttipanne
Pølse og makaroni
Sennep
Lapskaus


