Kyllingfilet
Kylling er mild nok for de fleste barn. Det som stopper dem, er sjelden smaken. Det er den tørre biten som bare blir større jo mer de tygger.
- Smak
- mild
- Konsistens
- saftig, trådete, tørr






Les høyt for barnet
Kyllingfilet er brystkjøttet fra en kylling, som stekes til det er hvitt og mørt. Det smaker mildt, og mange synes det er lett å tygge. Du kan skjære det i strimler, terninger eller spise det helt. Det passer til nesten alt, fra pasta til salat. Se hvor hvitt kjøttet er inni.

Det er tygginga, ikke smaken
Spør et barn hvorfor det ikke vil ha kyllingen, og du får sjelden et svar. Se heller på hva som skjer i munnen. En tykk bit filet som har stått litt for lenge i ovnen, blir tørr og trådete. Barnet tygger og tygger, og biten blir ikke mindre. Til slutt ligger den i kinnet som hos en hamster, eller kommer ut igjen i hånda.
Det er ikke kresenhet. Det er en bit som er vanskelig å svelge.
Brystfileten er den magreste delen av kyllingen. Den har nesten ikke fett, og det er fettet som holder kjøtt saftig. Derfor går fileten fra saftig til tørr på noen få minutter. Kyllinglår er mørkere og fetere og tåler mye mer, og mange barn som sier nei til filet, spiser lårkjøtt uten å tenke over at det er samme fugl.
Hvordan smaker den egentlig?
Stekt kyllingfilet smaker nesten ingenting av seg selv. Litt salt, litt stekt, mildt. Det er en fordel. Den tar smak fra det den ligger i, enten det er soyasaus, tacokrydder eller fløtesaus. Inni er den hvit, og trådene går i samme retning, så den deler seg i strimler når du drar i den.
For et barn som liker det kjente, er nettopp dette litt rart. Kylling ser veldig forskjellig ut fra gang til gang. Panert kylling, kylling i gryte, kyllingpålegg og grillet kyllinglår er fire forskjellige ting for en fireåring, selv om de voksne kaller alt for kylling.
Små grep som hjelper
Skjær mot trådene. Snu fileten og skjær tvers over fibrene. Da blir bitene korte og mye lettere å tygge. Strimler skåret på langs blir seige.
Tynt og kort. En flat strimmel som steker i to–tre minutter, er saftigere enn en tykk bit fra ovnen. Legg fileten i en frysepose og bank den flat med bunnen av en kjele. Det er en jobb barn gjerne tar.
Riv den. Kokt kylling kan rives i tynne tråder med to gafler. Det blir små, myke biter, og barnet kan rive selv. Mange barn spiser revet kylling i en tortilla lenge før de tar en hel bit.
Noe å dyppe i. Rømme, yoghurt med en klype salt, eller en saus barnet kjenner fra før. Dippen gjør biten fuktigere, og barnet bestemmer selv hvor mye.
Sett to biter ved siden av hverandre. En bit lårkjøtt og en bit filet. Hvilken er mørkest? Hvilken er mykest? Barnet trenger ikke svare med munnen full. Flere slike lekeideer står i smakeleker.
Rå kylling smakes ikke
Det er fint at barnet er med på kjøkkenet. Rå kylling er unntaket for smaking. Den skal være gjennomstekt, uten noe rosa inni, og hender og skjærefjøl vaskes etter at den er tatt i. Barnet kan gjerne krydre og legge bitene i panna. Smakingen venter til den er ferdig.
Kylling på norske bord
For noen tiår siden spiste nordmenn lite kylling. Nå ligger fileten i nesten hver handlekurv, og den dukker opp i taco, wok, pastasaus og på brødskiva. Det betyr at mange barn alt har spist kylling uten å vite det. Ser barnet at det er kylling i wokken med nudler, har det smakt den.
En wok er ofte et godt sted å begynne. Små biter, mye saus og ris ved siden av. Kyllingbitene er gjerne de første barnet får tak i, fordi de er lettest å få på gaffelen.
Neste bit
Når kyllingen er grei, ligger annen mild mat like ved. Kjøttkaker er mykere og saftigere. Pølse er mild, men har et skinn som smeller når du biter.
I Mumse står kyllingfilet på hylla med kjøtt og fugl. Barnet får en stjerne når det smaker, også om tommelen peker ned. Les om Mumse.
Kylling og ris
Kyllingnuggets
Kyllingpasta
Kylling tikka masala
Kyllingsuppe


