Kantarell
Kantarellen er den soppen flest norske familier plukker selv. Den er knallgul, lukter av frukt og er lett å kjenne igjen. Det gjør den til en fin sopp å bli kjent med, både i skogen og på tallerkenen.
- Smak
- mild, umami
- Konsistens
- seig, myk






Les høyt for barnet
Kantarellen er en gul sopp som ser ut som en liten trakt eller en blomst. Den vokser i skogen om sommeren og høsten, og den har ikke lameller som andre sopper, men små folder. Den lukter litt fruktig, som aprikos. Stekt blir den myk og smaker mildt og litt nøttete.
Gull i mosen
Fra slutten av juli og utover høsten står kantarellene i skogen, ofte i mosen under bjørk og gran. De er så gule at de nesten lyser. For et barn er det en skattejakt: man går langsomt, ser ned, og plutselig står det fem stykker på rad.
Det er ikke sikkert barnet vil smake dem etterpå. Men det har funnet dem selv, holdt dem, luktet på dem og båret dem hjem i en kurv. Det er mye bli-kjent før maten er på bordet.

Lukter som aprikos
Ta en kantarell og hold den under nesa. Den lukter av frukt, litt som aprikos. Det er en overraskelse, og den gjør kantarellen mindre skummel. Sopp skal jo lukte jord. Denne lukter noe helt annet.
Snu den. Under hatten er det ikke tynne lameller som på sjampinjong, men myke folder som går ned på stilken som små rygger. Hatten har en bølgete kant, og hele soppen kan se ut som en liten trakt eller en blomst.
Alltid sjekket, alltid stekt
Det finnes sopp som ligner kantarell, og noen sopper i norsk skog er giftige. Spis aldri sopp dere har plukket selv uten at en som virkelig kan sopp har sett på den. Om høsten har mange steder soppkontroll, der frivillige sjekker kurven gratis. Det kan være en fin del av turen for barnet også: å legge soppen på bordet og høre en voksen si hva den heter.
Kantareller spises ikke rå. Skogsopp skal stekes eller kokes.
Fra skog til panne
Kantareller er ofte sandete, og sand mellom tennene er en god grunn til å ikke like sopp. Rens dem godt: børst eller skrap bort jord og barnåler, del de store, og skyll bare kort om det trengs.
Stek dem i tørr panne først, så vannet koker bort. Da blir de fastere. Så smør og litt salt. Stekte kantareller er milde, litt pepperaktige og seige på en fin måte, ikke glatte som stekt sjampinjong.
Noen måter barnet kan smake på:
- Én kantarell alene, rett fra panna, når den har kjølnet litt.
- På en brødskive. Kantareller i smør på ristet brød er en gammel norsk høstrett. Barnet kan få en liten skive med to-tre kantareller.
- I eggerøre. Små biter av stekt kantarell i myk eggerøre er et lite skritt fra noe barnet kanskje alt liker.
- I saus. Kantarellsaus til middag er mild og kremet, og soppbitene blir myke.
Kurven er halve jobben
Mange barn som nekter å smake kantarell det første året, har likevel lyst til å være med neste høst. Det er et godt tegn. Hver tur gjør soppen mer kjent: fargen, lukten, stedet den vokser, ordet kantarell.
Ta gjerne med en liten egen kurv eller en pose til barnet, og la det rense sine egne sopper hjemme. Kanskje blir det med det. Kanskje vil barnet smake på sin egen.
Voksenmat, foreløpig
Ikke press. Kantarell er voksen mat for mange, og det er helt vanlig at barn først liker den når de er større. La skåla stå, spis selv, og fortell hvor dere fant dem.
Kantarellen står blant sopp og urter i Matverden i Mumse, med en tekst om aprikoslukten som dere kan lese høyt før dere går ut. Én bit gir én stjerne.
Sjampinjong
Shiitake
Smør
Omelett
Brun saus
Multer


