Multer
Multer er de gule bærene fra myra. Mange voksne snakker om dem med en egen stemme, og det er ikke rart at barn blir nysgjerrige. Men smaken er ikke som andre bær.
- Smak
- søt, syrlig, bitter
- Konsistens
- myk, kornete, saftig





Les høyt for barnet
Multer er gyllengule bær som ser ut som små, myke klaser av kuler. De vokser på myrer i nord, og mange liker å plukke dem på sensommeren. Smaken er mild, litt søt og litt syrlig, og duften er spesiell, nesten som honning. Multer er så kjære at folk sier at de er nordens gull.
Hos mange familier er multer noe man får én gang i året. Kanskje i multekrem på julaften, kanskje fra en boks i fryseren som noen plukket i fjor. Det gjør multa til et spesielt bær å smake, og det er lett å legge for mye forventning på den.
Ikke et hagebær
Multer ligger ikke i en kurv i butikken hele året. De vokser vilt på myr, mest i Nord-Norge og i fjellet lenger sør, og de modner fra slutten av juli og utover august. Høyt til fjells og langt nord kommer de senere.
Planten er uvanlig. Hvert skudd har bare én blomst, og det finnes hannplanter og hunnplanter, så bare noen av plantene på myra gir bær. Kommer det frost mens multene blomstrer, kan det bli nesten ingen bær den sommeren. Det er derfor de er så kostbare, og derfor folk er så glade når det blir et godt multeår.
Å fortelle dette til et barn gjør bæret større enn det er. Et lite gult bær som har overlevd frost og myr, er verdt å se litt på.
Rød først, så gul
Umodne multer er røde og harde. Det er lett å tro at de røde er de fine, slik det er med jordbær og bringebær. Men med multer er det motsatt. Først når de blir gylne, myke og nesten gjennomsiktige, er de klare. En overmoden multe er så bløt at den nesten renner ut mellom fingrene.
Er dere på myra i august, er det en god leting: finn en rød og en gul. Kjenn på begge. Hvilken er myk?

Smaken som overrasker
Multer smaker ikke som de fleste bær. De er syrlige og litt søte, men har også en kraftig, nesten parfymeaktig smak som noen voksne beskriver som honning og andre som noe litt bittert. Og så er det kjernene. Multer har store frø som knaser mellom tennene.
For et barn som er vant til jordbær, kan det komme som et sjokk. Det er greit å si det før: «De smaker ikke som jordbær. De har en egen smak, og de knaser litt inni.»
Måter å smake på
- Ett bær rett fra myra. Hvis dere er der. Ingenting smaker likt som det man har plukket selv.
- Multekrem. Multer rørt med sukker og pisket fløte. Kremen gjør smaken rundere, og for mange barn er dette den første multa.
- På vafler eller i en krumkake. Multer er ofte tilbehør, ikke hovedsaken, og det er en mild måte å møte dem på.
- Ved siden av et kjent bær. En multe og et bringebær ser ganske like ut i formen. Smak dem etter hverandre.
Når forventningen er for stor
Fordi voksne snakker om multer som noe fint, kan et barn føle at det må like dem. Det er ikke nødvendig. Det finnes voksne som ikke liker dem heller, og en multe som blir spyttet ut, er ingen skandale. Det er en smak man kanskje vokser inn i.
Si gjerne hva du selv kjenner, uten å si at det er godt. «Jeg kjenner noe surt først, og så noe som er nesten som blomster.»
Multer finnes i Matverden i Mumse. Smaker barnet dem bare én gang i året, er det likevel en stjerne i krukka, og den teller like mye som alle de andre.
Bringebær
Tyttebær
Vaffel
Riskrem
Blåbær
Kantarell


