Vaffel
Rutene i en vaffel er som laget for små smakinger. Og en norsk vaffelplate har fem hjerter som kan få hvert sitt pålegg.
- Smak
- søt, mild
- Konsistens
- sprø, myk





Les høyt for barnet
En vaffel er en søt, gyllen kake bakt i et vaffeljern, med et rutemønster som er perfekt for syltetøy, smør eller brunost. Den er sprø på kantene og myk i midten. Vaffelhjerter er formet som fem små hjerter. Kjenn rutene med fingeren, og kjenn hvor godt den lukter.
Lukten kommer først. Lenge før vaffelen er på tallerkenen, har den fylt kjøkkenet, og ofte gangen også. Smør, sukker og noe varmt som brunes. Et barn som har kjent den lukten, vet hva som kommer.
Mange barn sier ja til vafler uten å nøle. Det gjør vaffelen til et godt sted å legge noe annet.
Fem hjerter
Det norske vaffeljernet lager en rund plate delt i fem hjerter. De brekkes av ett og ett. Hvert hjerte har ruter, små firkantede groper på begge sider.
Hjertene er en praktisk størrelse for små hender. Og de er fem. Det betyr fem smakinger, hvis man vil.

Rutene som smakebrett
Legg en vaffel på et fat og sett små skåler rundt: syltetøy, rømme, sukker, smør og en tynn skive brunost. Barnet legger noe på hvert hjerte. Ett med syltetøy, ett med rømme, ett med begge. Ett med noe det ikke har smakt før.
Rutene holder på det som legges oppå. Syltetøyet renner ned i gropene i stedet for utover. Barnet kan fylle én rute med noe nytt og resten med noe kjent, og smake på akkurat den ene ruta.
Det er en smakelek som ikke ser ut som en. Flere står i smakeleker.
Rømme
Rømme på vafler er vanlig i Norge, ofte sammen med syltetøy. Mange barn syns rømme alene er for surt. På en varm vaffel, med syltetøy over, er den mildere. Det kalde og det varme, det søte og det syrlige. Et barn som liker rømme på vaffelen, har smakt rømme.
Brunost
En tynn skive brunost på en varm vaffel smelter litt i kantene. Det kan være en god måte å møte brunost på for første gang, fordi vaffelen er søt og myk fra før, og varmen gjør osten mindre seig.
Sprø kant, myk midt
En nystekt vaffel er sprø i kanten og myk i midten. Etter noen minutter i en stabel er den myk hele veien. Noen barn har sterke meninger om akkurat det. De vil ha den rett fra jernet, eller de vil ha den kald og myk.
Spør. Det er en god øvelse i å sette ord på hvordan mat kjennes. «Den er sprø her og myk her.» Det er noe barnet kan merke seg også ved andre matvarer.
Røra
Vaffelrøre er egg, mel, melk, sukker og smeltet smør. Noen har kardemomme i. Noen har rømme eller kefir i stedet for noe av melken. Røra skal helst hvile en stund før den stekes.
Det er en god jobb for et barn. Knekke egg, måle mel, røre til klumpene forsvinner. Barnet kan smake på kardemommen alene og lukte på den, og så kjenne den igjen i vaffelen etterpå.
Jernet er veldig varmt, så stekingen må en voksen gjøre. Men barnet kan stå ved siden av og se lokket løftes og vaffelen bli gyllen.
Vafler og pannekaker
Vaffel og pannekake er laget av nesten samme røre, men blir to forskjellige ting. Pannekaken er tynn, myk og lett å rulle. Vaffelen er tykkere, sprø og har ruter. Et barn som kjenner den ene, har et lite forsprang med den andre.
Til Mumse
Vaffelen finnes i Mumse også, blant brød og bakst. Hjertet med noe nytt oppå er like mye verdt som de andre, én stjerne for å ha smakt. Les om Mumse.
Brødskive med prim
Brødskive med brunost
Smultring
Brødskive med syltetøy
Crêpe
Lefse

