Brødskive med syltetøy
Syltetøy er sjelden det barn trenger hjelp til å smake. Men glasset er en god vei til noe annet: bærene det er laget av, og alt annet syltetøyet kan ligge oppå.
- Smak
- søt, syrlig
- Konsistens
- glatt, myk






Les høyt for barnet
Brødskive med syltetøy er søt og klissete på en god måte. Syltetøyet er laget av bær eller frukt som er kokt sammen med sukker, så det blir tykt og blankt. Det kan være rødt som jordbær eller mørkt som blåbær. Se hvordan det glinser. Smør det tynt, så kan du smake både brød og bær.
Rødt, blankt og litt rennende i kanten av skiva. Syltetøy er et av de påleggene mange barn tar uten å nøle. Det er søtt, det er mykt, og det har en farge som ser ut som noe godt.
Glasset kan likevel brukes til mye mer enn å gjøre skiva søt.
Bær kokt med sukker
Syltetøy er bær eller frukt kokt sammen med sukker til det blir tykt og blankt. Kokingen gjør bærene myke, og sukkeret gjør at de holder seg lenge i glasset. Jordbær, bringebær, blåbær og aprikos er vanlige, og mange lager sitt eget om sommeren og høsten.
Rørte bær er noe annet. Da røres bærene med sukker uten å kokes. De smaker friskere og mer av bær, og de er mer rennende. Rørte tyttebær er det kjenteste eksempelet.
Sett et glass syltetøy ved siden av en skål med de samme bærene. Barnet kan smake begge. Det ene er søtt og glatt. Det andre er syrligere, kaldere og knaser kanskje litt. Men det er samme bær.

Frøene
Jordbær og bringebær har små frø, og de blir med i syltetøyet. Noen barn plukker dem ut med neglen, eller vil ikke ha syltetøyet i det hele tatt fordi det er noe hardt i det. Andre merker dem knapt.
Hvis frøene er problemet, finnes det syltetøy uten synlige frø, og gelé, som er silt. Frøene kan komme tilbake senere. En god måte er å la barnet se dem på et friskt jordbær først, utenpå bæret, der de er lette å forstå.
Tynt eller tykt
Et tynt lag syltetøy lar brødet smake. Et tykt lag tar over. Begge er greit. Men hvis barnet vil prøve noe nytt under, som ost eller et grovere brød, er det tynne laget det som gjør det mulig. Da kjennes begge deler.
Brødskive med ost med syltetøy på toppen er vanlig i Norge. Det salte og det søte passer sammen, og for et barn som stoler på syltetøyet, kan osten under være et lite steg.
Syltetøy på mer enn brød
Syltetøyet er en bro. Det kan ligge på en vaffel, i en pannekake, på havregrøt eller ved siden av risengrynsgrøt. Det er kjent, og når det ligger på noe nytt, blir det nye litt mindre fremmed.
Det gjelder ikke alt. Syltetøy på pølse er rart, selv for et barn. Men tyttebærsyltetøy til kjøttkaker er helt vanlig, og det er et godt eksempel på at noe søtt kan høre hjemme i middagen.
En smakelek med glass
Kjøp eller finn tre forskjellige syltetøy. Sett dem på bordet med en teskje i hver. Barnet smaker med lukkede øyne og gjetter hvilket bær det er. Det er vanskeligere enn det høres ut, særlig mellom jordbær og bringebær. Flere slike leker står i smakeleker.
Kok selv
Syltetøy er enkelt å lage. Bær og sukker i en kjele, kok, rør, og se det bli tykt. Kjelen blir veldig varm, så barnet kan stå ved siden av og se, og hjelpe med å skylle bær og måle sukker. Etterpå kan dere smake det på en skje når det er avkjølt, og sammenligne med det fra butikken.
Tilbake til bærene
Fra syltetøy er det kort vei til bringebær og jordbær, friske og hele. Det er de samme smakene, bare i en annen form.
I Mumse gir en smaking av syltetøy like mye som den første smakingen av noe helt nytt: én stjerne. Det er motet som teller, ikke hvor lett maten var. Om Mumse.
Bringebær
Vaffel
Jordbær
Pannekaker
Brødskive med peanøttsmør
Rødgrøt med fløte


