Bringebær
Et bringebær er hult inni og passer akkurat på en fingertupp. Det gjør det til et av de lettere bærene å leke seg fram til. Men det har også små frø og fine hår som noen barn ikke liker.
- Smak
- søt, syrlig
- Konsistens
- myk, saftig, kornete






Les høyt for barnet
Bringebær er røde bær som består av mange små kuler som henger sammen. De vokser på busker med små torner, og hvert bær har et lite hull der det satt fast. Smaken er søt og litt syrlig, og duften er sommerlig. Kjenn hvor myke de er, de smuldrer lett. Du kan til og med sette dem på fingertuppene som små hatter.
Sett et bringebær på pekefingeren. Så ett på langfingeren. Fem bær, fem fingre, en hånd med røde hatter. Det er vanskelig å finne et barn som ikke vil prøve det.
Det er ikke å smake. Men det er en begynnelse.
Et bær laget av mange små
Et bringebær er ikke ett bær. Det er mange små, runde kuler som har vokst sammen, og hver kule har et lite frø inni. Det er derfor bringebær smuldrer når man klemmer dem, og derfor de knaser litt når man tygger. Utenpå sitter det fine hår, nesten som fløyel.
Smaken er søt og syrlig, og lukten er sterkere enn hos de fleste bær. Et nyplukket bringebær i sola lukter sommer.
For barn som nøler, er det ofte frøene. De er små, de er harde, og de setter seg mellom tennene. Noen barn er også usikre på hårene, eller på at bæret blir til mos med en gang det kommer borti fingrene.
Ikke hold for hardt
Bringebær er skjøre. Det er en egen ferdighet å plukke dem uten å knuse dem, og den er god å øve på. Vis barnet hvordan man løfter bæret forsiktig av tappen med to fingre. Klarer det å få bæret helt i kurven, er det en seier i seg selv.
Andre måter som passer for bringebær:
- Fingerhatter. Sett dem på fingrene og spis én hatt om gangen, eller gi dem bort.
- Se inn i hullet. Hva er det der inne? Ingenting. Det er der bæret satt fast på planten.
- Bringebærsaus uten frø. Most bærene, sil dem gjennom en sil, og dypp en skje. Smaken er der, frøene er borte.
- Bringebær i yoghurt. Rør noen inn og se at det blir rosa.
- Frosne bringebær. De smuldrer i fryseren og blir til små røde krystaller. Noen barn liker dem som is.

Langs veien
Ville bringebær vokser mange steder i Norge: i gamle hogstfelt, i skogkanten og langs grusveier og stier. De er ofte mindre og mer smakfulle enn butikkbær, og de modner fra slutten av juli. Det er vanlig å ta en bringebærpause på tur, uten at noen har planlagt det.
Se på bærene før dere spiser. Det kan bo en liten hvit larve i noen av dem. Det er ufarlig, men et barn som finner en i munnen, husker det lenge. Del bæret og se etter, gjerne sammen. Da blir det en undersøkelse i stedet for en overraskelse.
Bringebær i norsk mat
Rørte bringebær med sukker er et klassisk pålegg om sommeren, og bringebærsyltetøy er mange barns første møte med bæret. Bringebærsaft fra besteforeldres kjeller er en annen. I rødgrøt blander bringebær seg med andre røde bær. Det er fint, men smaken blir mindre tydelig.
Barn som liker syltetøy, men ikke friske bringebær, har ofte et problem med frøene og hårene, ikke med smaken. Det er et godt tegn.
Frøene, hårene eller mosen?
Spør hva det er. Frøene, hårene, eller at det ble bløtt? Svarene peker hver sin vei: silt saus, frosne bær, eller bær som får ligge i fred på fingertuppene.
La barnet plukke til deg, selv om det ikke smaker selv. Å gi bort et bær man har plukket, er også å bli kjent med det.
Én smaking om dagen gir én stjerne i Mumse. Fem dager med bringebær, og bæret er gullmat.
Brødskive med syltetøy
Multer
Rips
Vaffel
Yoghurt


