Rips
Rips er noe av det vakreste som vokser i en norsk hage, og noe av det sureste. Barn blir ofte trukket mot fargen og skvetter av smaken.
- Smak
- syrlig, søt
- Konsistens
- saftig, kornete






Les høyt for barnet
Rips er små, blanke, røde bær som henger i lange rader på en tynn grein, som juveler på en snor. De vokser på busker i hagen. Hver kule er gjennomsiktig, så du nesten kan se inni. Smaken er frisk og ganske syrlig, så ansiktet kan bli smalt. Prøv å dra bærene av greina med tennene.
Blanke kuler på en snor
Rips henger i lange, tynne klaser, med den ene runde kula etter den andre. De er så blanke og klare at man kan se kjernene inni når solen skinner gjennom. For et barn ser de ut som noe fra et smykkeskrin. Det er ikke rart at små hender gjerne vil plukke dem.
Så kommer smaken. Rips er sure, og de er det på en måte som merkes med en gang. Munnen trekker seg sammen, øynene lukker seg litt, og barnet ser på deg som om du har lurt det.

Grimasen er en del av det
Sure smaker er vanskeligere for mange barn enn søte, og det er helt vanlig. Det betyr ikke at barnet ikke kan lære å like rips, men det betyr at den første smakingen sjelden blir et ja.
Gjør grimasen til noe dere har sammen. Smak et bær hver og se på hverandre. Hvem lager det rareste fjeset? Noen barn synes det er så morsomt at de vil ha ett til, bare for å kjenne det igjen. Det er en fin grunn til å smake.
Og snakk om smaken uten å pynte på den. «Ja, den er sur. Kjente du det på sidene av tunga?» Et barn som får høre at noe er godt når det kjennes surt, slutter å stole på det du sier.
Ta dem av stilken
Rips er lettest å spise når de ikke sitter på stilken, men det er morsommere å fjerne stilken selv. Det finnes et godt triks: dra klasen gjennom tindene på en gaffel. Bærene ramler ned i bollen, og stilken blir igjen mellom tindene. Barn klarer det fra de er små, og det tar tid nok til at de rekker å bli kjent med bærene.
Noen barn vil heller dra bærene av med tennene, rett fra stilken. Det går også. Da får de litt om gangen.
Når surt blir mildere
Rips trenger ikke smakes alene. Det er lurt å la barnet kjenne rips sammen med noe mildt, så det sure blir en kant og ikke hele opplevelsen:
- I yoghurt. Noen bær på toppen av en naturell yoghurt. Det hvite demper det røde.
- På en pannekake. Med litt sukker, eller ved siden av noe søtt barnet kjenner.
- Som gelé. Ripsgelé er klar og rød, og mange familier kjenner den fra steken eller fra brødskiva. Den er søtere enn bærene, men smaken er der.
- Fra fryseren. Rips dere har plukket og fryst selv, er harde små kuler som tiner i munnen. Det sure kommer litt etter litt.
Rips i hagen
Mange norske hager har en ripsbusk, ofte en gammel en som noen plantet for lenge siden. Bærene modner i juli og august, og en busk kan gi mer enn en familie rekker å spise. Har dere en busk, eller kjenner noen som har det, er plukking en god start. Barnet ser hvor bærene kommer fra, kjenner hvor lette de er å dra av, og spiser kanskje et par mens kurven fylles.
Rips er i slekt med solbær og stikkelsbær. De tre står ofte i samme hage, og smaker veldig forskjellig. Det kan være en morsom smaking en sommerdag: et bær av hver.
Mange ganger
Sure bær er en av de smakene som tar tid. Det er ikke uvanlig at et barn trenger mange smakinger før rips blir greit, og noen blir aldri helt glad i dem. Les gjerne mer om hvor mange ganger barn må smake noe.
I Mumse gir hver smaking en stjerne, uansett tommel. For rips er det ganske viktig. Det er modig å smake noe man vet er surt.
Solbær
Rødgrøt med fløte
Stikkelsbær
Bringebær
Saft
Vaniljesaus


