Stikkelsbær
Stikkelsbær ser ut som små lykter med striper på. De kan være grønne, gule eller røde, og de kan smake så surt at man rister på hodet, eller overraskende søtt.
- Smak
- syrlig, søt
- Konsistens
- saftig, glatt, seig






Les høyt for barnet
Stikkelsbær er runde, litt gjennomsiktige bær med tynne striper på skallet, nesten som små lykter. De er grønne, gule eller rosa, og vokser på tornete busker i hagen. Smaken er syrlig og frisk, noen ganger søtere når de er veldig modne. Skallet er litt hårete på noen, kjenn etter. Hold bæret mot lyset og se stripene.
Hold et stikkelsbær opp mot lyset. Det er nesten gjennomsiktig, og gjennom skallet ser du tynne striper fra topp til bunn og en skygge av frø i midten. Det ligner en papirlykt. Det er en god ting å gjøre før noen har smakt, for det er så annerledes enn de andre bærene.
Hva det er med stikkelsbær
Stikkelsbær vokser på busker med torner, og det er trolig der navnet kommer fra. De modner i juli og august, på samme tid som rips og solbær, som de er i slekt med. Mange norske hager har en gammel busk et sted, gjerne i et hjørne der ingen helt husker hvem som plantet den.
Bærene finnes i flere farger. Grønne, gule og røde, og de røde kan være nesten lilla. Noen har et glatt skall, andre er dekket av små hår. For et barn som er følsomt for hvordan ting kjennes, kan hårene være nok til å si nei.

Tre lag
Det er tre ting som skjer når man biter i et stikkelsbær. Først det tykke skallet, som gir litt motstand. Så et lite smell når det sprekker. Så den geléaktige midten med frø, som er glatt og saftig.
Mange barn har det fint med skallet, men synes midten er rar. Andre er det motsatt. Det er derfor nyttig å ta det i deler:
- Del et bær og se inni. Med en liten kniv. Midten ligner grønn gelé med små korn.
- Slikk på innsiden først. Det er der det søte er.
- Kjenn skallet med fingrene. Er det glatt eller hårete? Det er forskjell på sortene.
- Smak et modent bær. Et modent stikkelsbær er mykt og ganske søtt. Et umodent er hardt og surt. Det første smaksinntrykket bør helst være det gode.
Surt med vilje
Umodne stikkelsbær er så sure at de nesten bare brukes til kompott og syltetøy. Det er ikke rart at noen voksne husker stikkelsbær som noe som rynket munnen. Men lar man dem henge til de er modne, blir de søtere og mykere, og smaken blir rundere.
Med et barn er det verdt å vente. Klem forsiktig på bærene på busken. De som gir litt etter, er klare.
Kokt og varm
Kompott er en gammel måte å bruke stikkelsbær på, og den er god med vaniljesaus. Bærene blir myke og sprekker i kokingen, og den søte, gule sausen gjør det sure mildere. For et barn som synes rå stikkelsbær er for mye, kan det være en god måte å kjenne smaken på. Se også siden om vaniljesaus.
Det er greit at barnet tar sausen og lar bærene ligge første gang. Neste gang kan det ta et bær med sausen på.
Kiwi og stikkelsbær
Kiwi het lenge «kinesisk stikkelsbær» før den fikk navnet etter fuglen i New Zealand. Skjærer du begge to over, ser de faktisk litt like ut: grønt fruktkjøtt, frø i midten, og et skall som er hårete på noen. Et barn som liker kiwi, kan synes det er morsomt å møte den gamle navnebroren. De er ikke i slekt, men det gjør ikke historien dårligere.
Ikke i dag
Stikkelsbær er et bær mange barn sier nei til i lang tid. Det er helt vanlig. La busken stå, plukk sammen, og la barnet bære kurven. Det er også å bli kjent.
I Mumse kan stikkelsbær stå på hylla med de andre bærene. Smaker barnet ett bær og grøsser, får det en stjerne likevel. Det var modig.
Rips
Kiwi
Grønne druer
Vaniljesaus
Kirsebær
Solbær


