Grønne druer
En grønn drue er søt, kald og full av saft. Mange barn tar den uten å nøle. Andre kjenner skallet sprekke og saften fosse ut, og bestemmer seg for at det er for mye på én gang.
- Smak
- søt, syrlig
- Konsistens
- saftig, glatt





Les høyt for barnet
Grønne druer vokser i klaser på slyngende vinranker i solrike steder. Hver drue er liten, rund og lysegrønn, nesten gjennomsiktig i solskinn. Biter du i den, spretter skallet og saften renner ut, søt og frisk. Noen har små frø, andre har ingen. Kan du plukke én og én fra klasen?
Druer ser ut som den enkleste maten i verden. Små kuler, ingen skall som må av, ingen kjerne som må ut, bare plukk og spis. Og for mange barn er det akkurat sånn. Men noen barn har et helt annet forhold til druer, og det har mest med skallet å gjøre.

Først en ting om tryggheten
Hele druer har akkurat den størrelsen og formen som kan sette seg fast i halsen på små barn, så del dem på langs i to eller fire, og spør helsestasjonen hva som gjelder for barnets alder.
Det er heldigvis også en god start for smakingen. En halv drue er mindre skummel enn en hel.
Skallet og saften
En grønn drue har et glatt, stramt skall og et geléaktig innhold. Biter man i den, spretter skallet, og så kommer saften i ett jafs. For noen barn er det morsomt. For andre er det for brått, og så blir de sittende igjen med et seigt skall i munnen som ikke vil la seg tygge ferdig.
Det er greit å møte dette direkte:
- Del druen og la barnet se inni. Den lysegrønne gelémassen, kanskje et frø.
- Slikk på snittflaten først. Da kommer smaken før skallet.
- Kjenn forskjellen. En halv drue med skallet ned og en med skallet opp kjennes ikke likt på tunga.
- Skrell en. Det er en tålmodighetsjobb, men det går, særlig med store druer. Noen barn smaker gjerne en drue uten skall først, og tar skallet senere.
Sur eller søt klase
Druer blir ikke søtere når de har ligget en stund. Det de er når de blir plukket, er det de er. En klase kan derfor være syrlig hele veien, og det er lurt å smake på én selv før barnet får dem.
Grønne druer er ofte litt friskere og mer syrlige enn de røde og blå. Noen barn liker akkurat det. Andre syns de grønne er sure og de blå er søte. Har dere flere farger i huset, kan dere smake en av hver.
Kjerner eller ikke
De fleste druer i butikken i dag er uten kjerner. Noen har likevel en liten, myk rest av en kjerne. Andre sorter har ordentlige kjerner som smaker bittert hvis man tygger på dem. Si det før barnet smaker: «Det kan være en liten kjerne inni. Den kan du spytte ut.» Da blir det ikke en overraskelse.
Rosiner er tørkede druer. Det er en morsom ting å vise et barn som liker rosiner og ikke druer, eller omvendt. Samme frukt, to helt forskjellige ting i munnen.
Plukk fra klasen
Druer vokser i klaser på slyngplanter, og det er noe med å plukke dem selv fra stilken som gjør dem lettere å ta. Legg en hel klase på et fat og la barnet plukke, og del dem mens barnet ser på. Klipp små klaser med to eller tre druer på, så barnet kan holde dem i stilken.
Druer passer også fint i en fruktsalat, der de blir en kjent ting blant andre.
Hvis barnet ikke vil
Druer er en av de matvarene der noen barn er veldig sikre i sin sak. Det er ikke noe galt med det. La druene stå på bordet, spis dem selv, og la det gå noen uker. En dag tar barnet en halv drue fordi alle andre gjør det.
I Mumse står grønne druer i Matverden. Barnet får en stjerne for å smake, også med tommelen ned, og Mumse sier at det er lov å ikke like det.
Kirsebær
Stikkelsbær
Blåbær
Kiwi
Vannmelon


