Kirsebær
Kirsebær er små, blanke og røde, og de henger i par på lange stilker. Mange barn er nysgjerrige på dem. Det som gjør dem vanskelige, er steinen: noe hardt i midten som man må passe på.
- Smak
- søt, syrlig
- Konsistens
- saftig, glatt





Les høyt for barnet
Kirsebær er små, runde, blanke frukter med en lang stilk. De vokser på kirsebærtrær, som blomstrer med hvite eller rosa blomster om våren. Inni er det en hard stein som du må spytte ut forsiktig. Smaken er søt og saftig, og skallet gir et lite knepp når du biter. Heng to kirsebær over ørene som øreringer.
Noen frukter er laget for å leke med, og kirsebær er en av dem. To bær på samme stilk kan henges over øret som øreringer. Steinen kan spyttes langt, hvis man er ute. Og stilken kan, for de som får det til, knytes med tunga.
Ingen av delene er å smake. Men alle er en vei inn.
Hva er det med steinen?
Midt i hvert kirsebær ligger en hard, glatt stein. Det er den som gjør kirsebær litt vanskeligere enn andre bær. Barnet kan ikke bare putte bæret i munnen og tygge. Det må bite forsiktig, kjenne etter steinen med tunga, og spytte den ut. For en voksen er det automatisk. For et barn er det mye å holde styr på samtidig som man skal smake noe nytt.
For de minste er steinen også en fare, fordi den kan sette seg fast i halsen. Ta ut steinen og del bæret for små barn; helsestasjonen kan si når de kan klare det selv.

Uten stein først
Det enkleste første steget er å fjerne problemet. Del kirsebæret i to, vri halvdelene fra hverandre og pirk ut steinen. Da er det bare et lite, mørkt og saftig halvbær igjen. Barnet kan holde det, se på den mørkerøde innsiden og smake uten å være redd for å bite i noe hardt.
Når barnet er vant med smaken, kan dere prøve et helt bær sammen. Bit forsiktig rundt steinen, gjør det tydelig, og vis hvordan man spytter den ut i hånda.
Øreringer og steinsamling
- Øreringer. Heng et par over øret. Se i speilet.
- Lag en steinsamling. Steinene som ligger igjen på fatet, kan telles og legges i en rad. Hvor mange bær ble spist?
- Steinspytting ute. Hvem spytter lengst? Det er en sommerlek i mange familier, og den lærer barnet å kjenne steinen med tunga.
- Kald fra kjøleskapet. Kalde kirsebær er fastere og kjennes friskere i munnen.
- Sure kirsebær i syltetøy. Kirsebærsyltetøy er søtt, glatt og uten stein. Det er et annet møte med samme smak.
Søte og sure
Det finnes søte og sure kirsebær. De søte er de blanke man spiser rett fra posen, og mange kaller de mørke, søte bærene moreller. De sure havner mest i saft og syltetøy.
Norske søtkirsebær kommer fra Hardanger og Sogn, der trærne står i rekker langs fjorden og blomstrer hvitt i mai. Bærene modnes i juli, og da står det kasser med mørke, blanke kirsebær i veikanten og i butikken. De er ofte større og søtere enn de som er importert resten av året.
Det kan være fint å fortelle at trærne blomstrer hvitt om våren, før bærene kommer. Har dere et kirsebærtre i nærheten, kan barnet følge det fra blomst til bær.
Ingen stein i denne
Kirsebær ser så fine ut at det er lett å bli ivrig. Prøv å la være. La en bolle med steinfrie halvdeler stå på bordet, og la barnet heller være med på steinsamlingen eller øreringene først.
Er det steinen barnet er redd for, si det høyt: «Det er ingen stein i den. Jeg tok den ut.» Det gir trygghet å vite det.
Et halvt kirsebær uten stein er også en smaking. I Mumse gir det en stjerne, og kanskje et bilde av barnet med kirsebær over øret.
Grønne druer
Bjørnebær
Rips
Bringebær
Saft
Rødgrøt med fløte


