Tyttebær
Tyttebær er det sureste bæret de fleste norske barn møter. Alene får de nesten alle til å rynke på nesa. Rørt med litt sukker og lagt ved siden av kjøttkakene er de noe helt annet.
- Smak
- syrlig, bitter, søt
- Konsistens
- saftig, glatt





Les høyt for barnet
Tyttebær er små, knallrøde bær som vokser på lave, grønne busker i skogen. De er ganske sure alene, så de blir ofte spist med noe søtt eller i syltetøy. Blank og rund er hver kule, som en liten rød perle. Visste du at buskene beholder de grønne bladene hele vinteren? Kjenn om du rynker nesa litt.
Ja, de er sure
Det er ingen vits i å late som noe annet. Et rått tyttebær er surt, litt bittert, og det får de fleste til å myse. Også voksne. Et barn som smaker ett og grøsser, har ikke gjort noe galt. Det har kjent nøyaktig hva tyttebæret smaker.
Det er faktisk et godt sted å starte. Sur smak er en egen smak, og mange barn synes det er morsomt å kjenne den, så lenge ingen forventer at de skal like den.

Sur-ansikt
Gjør en lek av det. Hver tar ett tyttebær, og så ser dere på hverandre. Hvem rynker mest på nesa? Ta et bilde eller se i speilet. Barn som er redde for å smake noe ukjent, tør ofte mer når det er lov å reagere.
Etterpå kan dere smake det samme bæret rørt med sukker. Det er fortsatt surt, men nå er det søtt også. Spør barnet: Hva er forskjellen?
Bæret i lyngen
Tyttebær vokser på lave busker i skogen, ofte på tørre, lyse steder med furu og mose. Buskene er grønne hele året, med små, blanke, læraktige blader. Bærene er modne fra slutten av august og utover høsten, og de sitter i små klaser.
De er gode å plukke for barn, fordi de sitter fast og ikke knuses så lett som blåbær og bringebær. Mange bruker et bærplukker-redskap, men små fingre gjør jobben fint. Et barn som har plukket en kopp tyttebær, er ofte nysgjerrig på hva de skal bli til.
Rørte tyttebær
Det enkleste og mest norske er å røre tyttebærene med sukker. Uten koking. Bærene og sukkeret røres sammen i en bolle til sukkeret har løst seg, og så settes det i kjøleskapet. Tyttebær inneholder naturlige stoffer som gjør at de holder seg lenge, og det er grunnen til at folk har kunnet lagre dem gjennom vinteren i hundrevis av år.
La barnet røre. Det er en god jobb: bærene spretter, sukkeret knaser, og etter hvert blir det en rød, blank masse.
Ved siden av middagen
Rørte tyttebær hører hjemme ved siden av kjøttkaker i brun saus, viltgryte og elgkarbonader. Den syrlige smaken passer mot det fete og salte. Det er sånn de fleste norske barn møter tyttebær, og det er ofte enklere enn å smake dem alene.
Noen måter å komme i gang på:
- En liten klatt på kanten av tallerkenen. Ikke på maten, men ved siden av. Barnet bestemmer om det vil dyppe.
- Én kjøttkakebit med tyttebær. Én bit, ikke alle.
- Tyttebær på pannekaker. Det søte fra pannekaka og det sure fra bærene går godt sammen, og mange barn som ikke vil ha tyttebær til middag, synes det er greit her.
- Trollkrem. En gammel dessert der tyttebær piskes sammen med sukker og eggehvite til en lyserosa, luftig krem. Spør helsestasjonen om rå eggehvite til de minste, eller bruk pasteurisert.
Skåla blir stående
Mange lærer ikke å like tyttebær før de er mye større. Det er greit. Sett skåla på bordet når dere har kjøttkaker, ta selv, og la den stå. Den hører med til middagen uansett om barnet tar eller ikke.
Har barnet smakt ett bær og grøsset, var det modig. I Mumse gir det en stjerne, og en sur grimase teller like mye som et smil.
Kjøttkaker
Rips
Kjøttboller
Brun saus
Multer
Pannekaker


