Havregrøt
Havregrøt smaker nesten ingenting. Det er konsistensen barn har meninger om: for tykk, for tynn, klumpete, slimete. Heldigvis er det den som er lettest å endre.
- Smak
- mild, søt
- Konsistens
- kremet, myk, kornete






Les høyt for barnet
Havregrøt lages av havregryn som koker i melk eller vann til de blir myke og varme. Havre vokser som korn på åkre, og grynene er flatpressede korn. Grøten er kremet og mild, og du kan ha på kanel, bær eller en klatt smør. Kjenn hvordan den varmer helt ned i magen en kald morgen.
Kald morgen, mørkt ute, en kjele på komfyren. Havregrøt er frokost i mange norske hjem fra oktober til april, og for noen barn er den det første de spiser hver dag. For andre er den det første de sier nei til.
Tykt, tynt, klumpete, slimete
Havregrøt er havregryn kokt i vann eller melk. Smaken er mild, litt søt, litt som korn. Det er ikke der problemet ligger.
Problemet er at havregrøt kan bli så mange forskjellige ting. Kokt lenge med små gryn blir den glatt og nesten seig. Kokt kort med store gryn blir den kornete og full av tygg. Står den på bordet i ti minutter, stivner den. Den kan ha klumper. Den kan ha en hinne.
Et barn som har fått slimete grøt én gang, kan huske det lenge. Det er havren selv som gjør den slimete. Den har et stoff som blir glatt og seigt når det koker.

Prøv å endre én ting
Hvis barnet ikke liker grøten, er det verdt å spørre hva som er galt. Svaret er ofte noe du kan gjøre noe med.
For tykk? Spe med litt kald melk på tallerkenen. Den blir løsere og lunkere med én gang.
For slimete? Bruk store havregryn og kok kortere. Da blir grøten mer kornete.
For varm? Barn har ofte mer følsom munn enn voksne. Rør litt, eller la barnet blåse.
For kjedelig? Se under.
Grøt-bordet
Sett grøten på bordet i en kjele, og rundt den små skåler: blåbær, most banan, revet eple, kanel, rosiner, litt sukker, en klatt yoghurt. Barnet lager sin egen.
Det gir to ting. Barnet bestemmer hva som skal på, og det er mindre skummelt å smake noe man har bestemt selv. Og det blir mange små smakinger av ting som ligger oppå. En dag smaker barnet kanel for første gang, fordi det sto en skål der.
Kall det gjerne «grøtbuffet». Mange barn lager seg faste regler, som banan først, kanel etterpå, og kanelen i et mønster. La dem.
La barnet koke
Havregrøt er noe av det enkleste et barn kan lage. Mål opp gryn og væske med en kopp, rør med en sleiv, og se hvordan det tynne blir tykt. Barnet kan smake underveis, når grøten har kjølt seg litt. Det er en annen ting å smake grøten man har laget selv.
Smørøye
Et smørøye er en klatt smør som legges midt i grøten og smelter til en liten gul dam. Det er mest kjent fra risengrynsgrøt, men mange har det på havregrøten også. For et barn er det et lite skue: se smøret smelte, og ta en skje fra kanten og inn mot midten.
Kald grøt
Havre kan også bli kald. Havregryn rørt sammen med yoghurt eller melk og satt i kjøleskapet over natta, blir en slags kald grøt om morgenen. Den er tykk og myk og har ikke slim. Noen barn som ikke spiser varm grøt, spiser denne.
Når grøten er en kamp
Hvis havregrøten blir en kamp hver morgen, er det greit å ta en pause. Frokost kan være brødskive eller yoghurt noen uker. Grøten kan komme tilbake på en helgemorgen, uten at noen sier noe om den.
Bær, yoghurt og en kald skje
Grøten er et godt sted for andre smaker å ligge, synlig og i små mengder. En skje yoghurt på toppen gjør den kaldere og litt syrlig. Blåbær blir lilla striper når de røres inn. Og en skvett kald melk over er det mange barn som vil helle selv.
I Mumse står havregrøt på frokosthylla. Barnet får en stjerne for å smake, også de morgenene grøten var slimete. Om Mumse.
Grøtris
Kanel
Blåbær
Havremelk
Banan
Skyr


