Grøtris
Grøtris er korte, runde riskorn som er laget for én ting: å koke lenge i melk til de blir myke og kremete. Det som kommer ut av kjelen, er risengrynsgrøt.
- Smak
- mild, søt
- Konsistens
- kremet, myk






Les høyt for barnet
Grøtris er små, runde riskorn som egner seg til risengrynsgrøt. Når de koker i melk, blir de myke og kremete. De suger opp væsken og blir feite og blanke.
Legg noen korn rå grøtris i hånda til barnet. De er små, harde, hvite og nesten runde, som perler. Så kokes de lenge i melk, og blir til noe helt annet: en tykk, hvit, kremet grøt som smaker mildt av melk.
Det er en god forvandling å vise et barn.
Den runde risen
Grøtris er en egen type ris. Kornene er korte og runde, og når de koker, slipper de mye stivelse ut i melken. Det er det som gjør grøten tykk og kremet. Vanlig ris til middag har lengre korn som holder seg mer løse.
Sett et par korn av hver ved siden av hverandre før koking. Hvilken er lengst? Etter koking er forskjellen enda tydeligere. Middagsrisen er løs. Grøtrisen klistrer.

En kjele som må røres
Risengrynsgrøt tar tid. Risen kokes først kort i litt vann, så tilsettes melk, og grøten må småkoke lenge mens den røres i. Melk svir seg lett i bunnen av kjelen, og en grøt som har brent seg, smaker brent i hver skje.
Det er en jobb et barn kan være med på. Barnet kan røre med en sleiv, med en voksen tett ved siden av. Se hvordan risen sakte blir mykere og melken tykkere. Smak på en skje underveis, når den er avkjølt litt. Hvor hard er risen nå?
Det er mange smakinger av samme mat, fra nesten rå til ferdig.
Smørøye, sukker og kanel
Risengrynsgrøt spises ofte med sukker, kanel og et smørøye, en klatt smør i midten som smelter til en liten gul dam. For mange barn er det toppingen som gjør grøten. Grøten selv smaker lite, mest melk.
Barnet kan strø kanel selv. Det blir sjelden jevnt, og det gjør ingenting. Noen skjeer får mye, andre ingenting. Det er en måte å kjenne hvordan kanel smaker alene, og hvordan den smaker i grøten.
For et barn som syns grøten er for søt med sukker, går det an å prøve den uten. Grøt med bare kanel og smør er mildere.
Lørdag og julaften
Risengrynsgrøt er lørdagsmat i mange norske hjem. Den er også tradisjonell mat på julaften, ofte til lunsj. I noen familier gjemmes en mandel i grøten, og den som finner den, får en marsipangris. Det samme gjøres i andre hjem med riskrem til dessert.
Det er også en gammel skikk å sette ut en skål grøt til nissen på julaften. Barn som vet om det, kan bli nysgjerrige på grøten bare fordi nissen skal ha den.
Restene blir riskrem
Risengrynsgrøt som blir til overs, stivner i kjøleskapet. Den kan varmes opp med litt melk. Eller den kan bli riskrem: kald grøt vendt sammen med pisket krem.
Et barn som har spist grøten varm til lunsj, kan se at det er samme grøt som kommer tilbake kald om kvelden. Det gjør riskremen mindre ny.
Forskjellig fra havregrøt
Havregrøt og risengrynsgrøt er begge grøt, men de kjennes forskjellige i munnen. Havregrøten kan være kornete eller slimete. Risengrynsgrøten er mer kremet og har myke, hele korn i. Et barn som ikke liker den ene, kan godt like den andre.
Det kan ta mange skjeer før grøt blir kjent. Mer om det i hvor mange ganger.
I Mumse heter den grøtris og står blant pasta, ris og nudler. Et par skjeer grøt holder for en stjerne, også når det var mer kanel enn grøt på skjea. Les om Mumse.
Riskrem
Ris
Kanel
Mandler
Smør
Saft


