Mandler
Mange norske barn har lett etter en mandel lenge før de har smakt en. Den gjemmer seg i riskremen på julaften, og den som finner den, vinner en marsipangris.
- Smak
- mild, søt
- Konsistens
- sprø, tørr






Les høyt for barnet
Mandler er flate, ovale nøtter med brun hinne og hvit, fast innside. De vokser på mandeltrær som blomstrer rosa og hvitt om våren, og er egentlig frø inni en frukt. Smaken er mild og litt søt, og de knaser høyt. Mandler brukes også i marsipan.
Jakten på mandelen
På julaften i mange norske hjem står det en stor bolle riskrem på bordet. Et sted i den ligger én hel mandel. Alle spiser forsiktig og kjenner etter med tunga, og den som finner mandelen, får en marsipangris.
Det er antakelig den mest spente måten et barn kan møte en mandel på. Man leter etter den. Man håper å kjenne den i munnen. Og når man finner den, holder man den opp så alle ser den.
Det er ikke det samme som å smake, men det er en god start. Mandelen er allerede noe man vil ha.

Hard, tørr og mild
En hel mandel er hard og knaser høyt. Den er tørr i munnen og må tygges lenge, og det er ofte det barn ikke liker. Smaken er mild og litt søt, med et brunt skall som kan smake litt bittert.
Det er mange måter å gjøre mandelen lettere på:
- Uten skall. Hvite, skrelte mandler er mildere og mindre tørre.
- Ristet. Mandler ristet i tørr panne blir sprøere og smaker mer. Lukten er god nok til at barn kommer for å se.
- Mandelflak. Tynne flak på yoghurt eller grøt er lette å tygge og ikke skumle.
- Mandelmel og mandelsmør. Glatt og mildt.
Hele mandler kan sette seg fast i halsen på små barn; til dem er flak, mel eller fint hakkede mandler tryggere, og helsestasjonen kan si mer om når barnet er klart.
Mandler som spretter
Her er en kjøkkenjobb barn liker: Hell kokende vann over en skål mandler og la dem stå i noen minutter. Skyll dem i kaldt vann. Så klemmer man på hver mandel mellom tommel og pekefinger, og den hvite mandelen spretter ut av det brune skallet. Noen ganger ganske langt.
Etterpå har dere en skål med glatte, hvite mandler, og et barn som har holdt i hver eneste en.
Marsipan og kransekake
Marsipan er mandler malt fint og blandet med sukker. Marsipanegg til påske, marsipangris til jul og marsipanlokket på prinsesskaka er laget av mandler. Det samme er kransekaka, som står på bordet i mange norske bursdager, bryllup og 17. mai-feiringer. Den er laget av mandler, melis og eggehvite.
Liker barnet marsipan eller kransekake, liker det mandler. Smaken er den samme, bare søtere og myk. Det kan være nyttig å fortelle.
En frukt med stein
Mandeltrær blomstrer rosa og hvitt om våren, i varme land som Spania og California. Mandelen er egentlig frøet inne i en frukt som ligner en liten, grønn og hårete fersken. Fruktkjøttet spises ikke. Det er steinen i midten man knekker, og inni steinen ligger mandelen.
Mandelen er altså i familie med fersken, plomme og kirsebær. Knekk en ferskenstein en dag, og vis barnet at det ligger noe inni som ligner en mandel. Den skal bare ses på, ikke spises.
Ett flak er nok
Mandler er tørre, og det er greit å ikke like det. Gi barnet heller et mandelflak enn en hel mandel, og la det bli med det.
Mandelen i riskremen kommer tilbake hvert år. Det gjør resten av mandlene også.
Et mandelflak er en smaking. I Mumse fyller det en stjerneplass på hylla, og etter fem dager er mandlene gullmat.
Hasselnøtt
Marsipanegg
Pistasjnøtter
Grøtris
Cashewnøtter
Riskrem


