Surkål
Surkål er to forskjellige ting på norsk. Den ene står på julebordet ved siden av ribba. Den andre ligger på pølsa i Tyskland. Begge er sure, begge er kål, og begge er vanskelige for mange barn.
- Smak
- syrlig, søt
- Konsistens
- myk, trådete






Les høyt for barnet
Surkål er hvitkål som er finsnittet og har fått stå og syrne av seg selv, med litt salt. Den er blek, myk og litt sprø, og den smaker syrlig. Surkål spises i Tyskland og i mange land i Europa, ofte til pølser og kjøtt. Kjenn om du liker at maten smaker litt surt.
Spør en nordmann hva surkål er, og svaret er nesten alltid det samme: hvitkål med karve, kokt og smakt til med eddik og sukker, servert til ribba på julaften. Spør en tysker, og svaret er sauerkraut, kål som har stått i salt og syrnet i flere uker.
De ser nesten like ut. De smaker ganske forskjellig. Og for et barn er det greit å vite hvilken det får.

Julesurkålen
Den norske surkålen er kokt. Fint skåret hvitkål legges i en gryte med vann, salt og karve, og koker til den er myk. Til slutt kommer eddik og sukker. Noen har i et eple, andre litt fett fra ribba.
Resultatet er søtsurt, mykt og litt trådete. For mange voksne er det ikke jul uten. For mange barn er det den rare, sure kålen ved siden av det gode kjøttet.
Lages den hjemme, kan den smakes til. Mindre eddik og litt mer sukker gjør den mildere. Et revet eple gir den en rundere smak.
De små frøene
Karve er det som gir den norske surkålen den særegne smaken. Det er små, avlange, brune frø med en lun, litt søtlig og anisaktig smak. Mange barn finner dem og plukker dem ut én etter én.
La dem gjøre det. Det er ikke surkålen de har noe imot, det er de små hardere bitene. Lag gjerne litt surkål uten karve hvis det er det som står i veien. Eller legg noen karvefrø på en skje for seg, og la barnet lukte og smake på dem alene en annen dag.
Sauerkraut
Sauerkraut lages annerledes. Rå, finskåret kål blandes med salt og presses ned i et kar eller et glass. Saltet trekker ut saft, og kålen står under saften i flere uker. Melkesyrebakterier gjør kålen sur. Det er samme slags prosess som gjør melk til yoghurt.
Sauerkraut er surere enn julesurkålen, og den har en gjæret smak som minner litt om sylteagurk. Den kan spises kald eller varm, og den er vanlig til pølser og kjøtt i Tyskland og flere land i Øst-Europa.
Har dere en pølse i brød, kan en liten gaffel sauerkraut være et steg. Pølsa er kjent. Kålen er ny. Det er nok med en liten stripe.
Trådete og sur
Det er to ting som gjør surkål vanskelig. Det ene er syra. Det andre er at kokt kål blir lang og trådete og henger etter gaffelen. Begge kan gjøres litt lettere:
- Kutt kort. Klipp surkålen i korte biter med saks, så den ikke henger.
- Med potet. Litt surkål og litt potet på samme gaffel. Det milde tar av for det sure.
- Sammenlign. Har dere begge typer, smak en bit av hver. Hvilken er surest?
Den kommer tilbake
Surkål er en smak mange barn bruker år på. Den dukker opp hver jul, og det er en fordel. En liten gaffel hvert år er nok. Barnet trenger ikke like den. Det holder at den ikke er ukjent.
En stripe surkål på gaffelen er en smaking. I Mumse står den blant de sure, sterke og rare smakene, og en sur grimase gir like mye stjerne som et smil.
Syltede rødbeter
Pølser og potetmos
Tyttebær
Fårikål
Brun saus


