Fiskepinner
Fiskepinner er ofte den første fisken et barn spiser frivillig. Paneringen gjør jobben. Inni ligger en ganske vanlig bit hvit fisk, og det er den dere kan bygge videre på.
- Smak
- mild, salt
- Konsistens
- sprø, myk





Les høyt for barnet
Fiskepinner er avlange biter av hvit fisk med en gyllen, sprø skorpe. De er akkurat passe store til å holde i hånden. Skorpa knaser, og inni er fisken myk og mild. Mange barn har dem som en av de første fiskemåltidene sine.
Det er noe ærlig med en fiskepinne. Den ser lik ut hver gang. Den er gyllen, rett og akkurat lang nok til en barnehånd. Den knaser. Og den lukter ikke fisk før man bryter den i to.
Det er derfor den virker. Et barn som er skeptisk til fisk, er sjelden skeptisk til fiskepinner. Spørsmålet er heller hva man gjør videre.

Hva er det egentlig inni
Bryt en fiskepinne i to og se. Inni er det hvit fisk i lag, med tynne flak som løsner hvis du drar i dem. De fleste fiskepinner er skåret ut av store, frosne blokker med fiskefilet, panert og forhåndsstekt før de fryses igjen. Det er ikke farse som i fiskekaker, men ekte filet i en annen form.
Hvilken fisk det er, står på pakken. I Norge er mange laget av torsk. Andre er laget av sei, eller av alaskapollock, en slektning i torskefamilien som fiskes i Stillehavet. Les pakken sammen med barnet. «Det står torsk her. Den samme fisken som ligger i fiskedisken.»
Nesten fiskepinner av sild
Fiskepinnen kom til Storbritannia i 1955, fra en fabrikk i Great Yarmouth. Det var mye sild i Storbritannia etter krigen, og den første utgaven som ble prøvd ut, var av sild. Folk som fikk smake, ville heller ha torsk. Navnet «fish fingers» kom fra en avstemning blant de ansatte.
Det er en fin historie å fortelle ved middagsbordet: Hadde de som fikk smake i 1950-årene, likt silda bedre, hadde fiskepinnene i fryseren smakt sild.
Skorpa og fisken hver for seg
For noen barn er det skorpa som er fiskepinnen. Fisken er bare noe som følger med. Det kan dere bruke.
- Pill av litt skorpe. Smak én bit med bare fisk. Det er mild, hvit fisk og litt salt. Ingen overraskelser.
- Smak bare skorpa. Den smaker brødsmuler og stekefett. Det er her det salte og sprø sitter.
- Sett dem sammen igjen. Nå vet barnet hva det er som smaker hva.
Det høres pirkete ut, men barn som vet hva som er hva, blir ofte tryggere. Fisken slutter å være noe som gjemmer seg.
Lag dem selv en gang
Hjemmelagde fiskepinner er en god mellomstasjon. Skjær torsk eller sei i fingertykke staver. Vend dem i mel, sammenpisket egg og brødsmuler, i tre skåler på rad. Barn liker samlebåndet, og hendene blir klissete på en måte som er morsom og ikke farlig. Stek dem i panne eller ovn.
De blir ikke like rette som de fra fryseren. De blir tykkere, saftigere og med mer smak av fisk. Det er nettopp poenget. Barnet har laget fiskepinner av en fisk det har sett hel, eller i hvert fall som filet.
Ketchup, remulade og ingenting
Mange barn spiser fiskepinner med ketchup og lite annet. Det er greit. Sett gjerne en liten skål remulade eller rømme ved siden av, uten å si noe om den. En dag dyppes det kanskje i feil skål.
Prøv også én fiskepinne helt uten noe. Da smaker den mer av fisk, og det er nyttig å vite for et barn som skal videre.
Veien videre
Fiskepinner er en god nabo til fish and chips, som er samme idé med en annen skorpe. Derfra kan dere gå til torsk i panne med litt mel, og så til torsk uten noe. Hvert steg tar bort litt sprøtt og legger til litt fisk. Les mer om små steg i slik får du barn til å smake ny mat.
Fiskepinner står i Matverden i Mumse. En fiskepinne uten ketchup, eller med en ny saus, kan være en smaking. Det er dere som bestemmer hva som er nytt.
Fiskekaker
Kyllingnuggets
Torsk
Fisketaco
Fiskegrateng


