Sei
Sei er torskens litt gråere slektning. Den er ofte i fiskekakene barnet allerede liker, så den er sjelden helt ny. Den har bare ikke hatt navnet sitt på tallerkenen før.
- Smak
- mild, salt
- Konsistens
- myk, saftig





Les høyt for barnet
Sei er en fisk i torskefamilien som svømmer i store stimer i kalde, klare hav. Ryggen er mørk grønngrå, magen sølvhvit, og langs siden går en rett, lys stripe. Seien har ikke flekker og ikke skjegg som torsken. Kjøttet er grått når det er rått, men blir hvitt og mildt når det er kokt. Kan du finne stripa?
Legg en rå seifilet ved siden av en rå torskefilet. Torsken er blank og nesten hvit. Seien er grå, nesten litt blålig. Mange barn sier «æsj» med en gang. Det er et godt utgangspunkt, for det som skjer i panna er overraskende.
Grå blir hvit
Stek en bit sei og se på den sammen. Etter noen minutter er den hvit. Ikke like snøhvit som torsk, men hvit nok til at barnet ser forskjellen tydelig. Det er en liten forvandling, og barn som har sett den, er ofte nysgjerrige på resultatet.
Seien har mørkere muskler enn torsken. Litt av den samme grunnen gjør at kyllinglår er mørkere enn kyllingbryst: muskler som jobber mye, får mer farge. Fargen sier ingenting om hvor fersk fisken er.

Se etter stripa
Står det en hel sei i fiskedisken, se etter stripa. Langs hver side går en rett, lys linje fra hodet til halen. Ryggen er mørk og grønngrå, magen sølvhvit. Seien har ikke flekker, og den har ikke den lille skjeggtråden under haka som torsken har. Det er en enkel måte å skille dem på.
Stripa er et sanseorgan. Fisken kjenner bevegelser i vannet med den, og det hjelper en hel stim å snu samtidig. Det er en god forklaring for et barn som vil vite hva streken er til.
Fra berget
Langs kysten er sei en av fiskene man oftest får på snøret om sommeren, enten man fisker fra båt eller rett fra berget. Småsei går i stimer nær land og biter villig. Et barn som har dratt opp sin egen fisk, har et helt annet forhold til den som ligger i stekepanna samme kveld.
Fisker dere ikke selv, kan dere spørre i fiskedisken om de har en hel sei å vise fram.
Den du allerede har smakt
Sei brukes i mye ferdigmat. Mange fiskekaker er laget av sei eller hyse, og noen fiskepinner er laget av sei. Det betyr at mange barn har smakt sei uten å vite det.
Si det gjerne. «Det er sei i fiskekakene dine. I dag har vi seien uten at den er malt.» Barnet får en bro fra noe kjent til noe nytt, og seien slutter å være fremmed.
Smaken
Sei smaker litt mer av fisk enn torsk, men den er fortsatt mild. Kjøttet er fast og saftig og løsner i flak, litt mindre enn torskens. Stekt i panne med en skorpe av mel eller brødsmuler er den mild og salt, og det er en grei første utgave.
Seibiff er den klassiske norske måten: seifilet stekt i panne med mye løk som har stekt lenge og blitt søt, gjerne med brun saus og poteter. Løken kan være vanskeligere enn fisken for noen barn. Server den ved siden av.
Kokt sei med poteter og smeltet smør er en annen gammel middag. Den smaker mer av fisk og passer for et barn som har kommet et stykke på vei. Se kokt fisk med poteter.
Mange små ganger
Sei er en hverdagsfisk. Den er ofte rimeligere enn torsk, og den kan komme ofte på bordet. Det er en fordel. Barn trenger mange møter med en mat før den føles kjent, og en fisk som kan komme igjen og igjen, gir mange sjanser. Mer om det i hvor mange ganger må barn smake.
Seien står i Matverden i Mumse, og teksten dere kan lese høyt, spør om barnet finner stripa. Etter fem smakinger blir den gullmat.
Torsk
Fiskekaker
Kokt fisk med poteter
Fiskepinner
Brun saus
Fiskegrateng


