Potetgull
Tynne potetskiver stekt til de knaser. Mange barn liker potetgull, men ikke alle, og grunnene til et nei er ofte gode.
- Smak
- salt
- Konsistens
- sprø, tørr






Les høyt for barnet
Potetgull er helt tynne potetskiver som er stekt til de er sprø som glass. Når du biter i dem, knaser det høyt, og det smaker salt. De er lette som fjær og lager noen ganger smuler på bordet. Visste du at potetgull ble funnet på for lenge siden av en kokk som ville skjære potetene så tynt som mulig? Lytt etter knasinga.
Potetgull er sjelden maten man tror at et barn trenger hjelp til å smake. Likevel finnes det barn som sitter med én skive i hånda og ser på den, mens resten av bordet knaser i vei. Det er verdt å forstå hvorfor.

Lyden inni hodet
Når man biter i potetgull, kommer lyden ikke bare gjennom ørene. Den går gjennom kjeven og tennene, og inne i hodet høres den mye høyere enn for den som sitter ved siden av. For de fleste er det en del av moroa. For et barn som er følsomt for lyd, kan det være ubehagelig, nesten som å tygge på noe som brekker.
Det hjelper å la barnet holde skiva opp mot øret og knekke den med fingrene først. Da kommer lyden utenfra, og barnet vet hva som kommer.
Skarpe kanter
En skive potetgull er tynn som papir, og når den knekker, får den kanter. De kan stikke litt i ganen og i tannkjøttet, og en bit som setter seg på feil sted, kjennes fort. Et barn som har kjent det én gang, kan bli forsiktig. Barnet husker bare hvordan det kjentes.
Prøv de største, hele skivene først, og la barnet bite fra kanten selv. Små, knuste biter i bunnen av posen er vanskeligere å kontrollere i munnen.
Smaken utenpå
Potetgull med bare salt smaker potet, salt og litt olje. Det er det mildeste. Så kommer alt det andre: paprika, rømme og løk, salt og eddik, pepper, chili. Smaken ligger som et pulver på overflaten, og den treffer tunga med en gang. Et barn som liker salt potetgull, kan få seg en overraskelse av eddiken og bli skeptisk til hele bollen.
Hvis dere vil smake nye varianter, legg ut én skive av hver på et fat og hold dem fra hverandre. Da vet barnet hva det tar, og en sur overraskelse ødelegger ikke for den vanlige.
Tykt og tynt
Skivene kjennes forskjellig etter hvor tykke de er. Det tynne, vanlige potetgullet er lett og smelter litt. Bølgeskåret potetgull har riller og knaser mer. De tykke, harde skivene som ofte kalles kettle chips, er nesten som å bite i et knekkebrød. For et barn som liker én type, er de andre en liten ny ting, og det er en fin, lav terskel.
Samme potet
Potetgull er potet, og det er det som gjør det til en bro. En kokt potet har samme smak under, bare myk og varm. Pommes frites er potet stekt på en annen måte, sprø utenpå og myk inni. Lompe er potet og mel bakt flatt. Og liker barnet knaset, er nachos samme følelse med mais i stedet.
Det kan være fint å skjære en rå potet i helt tynne skiver sammen, så barnet ser hvor potetgullet kommer fra. Mer om å ta et nei på alvor står i guiden om når barnet sier nei.
En skive med ny smak er også mot. I Mumse gir den stjerne, og tommelen ned er like mye verdt som tommelen opp.
Popcorn
Ostepop
Guacamole
Flatbrød
Lompe


