Skinke
Skinke er ikke én mat. Den tynne, rosa skiva på brødet, den salte spekeskinka og den store steka i ovnen er tre ganske forskjellige ting å smake.
- Smak
- mild, salt, røkt
- Konsistens
- myk, saftig, seig






Les høyt for barnet
Skinke er svinekjøtt fra låret som er saltet og stekt eller kokt til det er mørt og rosa. Den smaker mildt og litt salt, og kjennes myk og saftig i munnen. Man kan skjære den i store tykke skiver eller små biter. Skinke er vanlig på festbord rundt om i verden.
Skinke er lårkjøtt fra gris, saltet og så enten kokt, røkt eller tørket. Det er alt. Men hva det blir til, varierer veldig, og for et barn som smaker, kan det være like stor forskjell mellom to skinker som mellom skinke og fisk.
Tre skinker
Kokt skinke. Den tynne, rosa skiva som ligger i pakker i kjøledisken. Den er mild, litt salt, myk og fuktig. Det er den de fleste barn møter først, på brødskiva eller i en toast.
Spekeskinke. Saltet og hengt til tørk i mange måneder. Den er mørk rød, nesten gjennomsiktig når den er tynt skåret, og smaken er salt og kraftig. Den er seig, og den vil ikke gi seg når barnet tygger.
Stekt skinke. En hel skinke i ovnen, gjerne til jul eller påske. Den har en sprø kant og saftig kjøtt inni. Mange barn møter den bare én gang i året.
Det betyr at «jeg liker ikke skinke» kan bety mye forskjellig. Spør gjerne hvilken.
Rull den
Skinke på brødskiva er det mest vanlige, og for mange barn er brødskiva i seg selv vanskelig. Det er for mye på én gang: brød, smør, pålegg, kanskje agurk. Ta skinka av.
Rull en skive til et lite rør. Det blir en bit barnet kan holde i hånda, og det blir tydelig hva det smaker. Rull den rundt en ostebit, en agurkstav eller en sylteagurk, og det blir en liten pakke som kan åpnes. Noen barn spiser innholdet først, andre skinka.
Med en liten pepperkakeform kan du lage stjerner, hjerter og elger av skinkeskiver. Det er ikke juks. Formen sier ikke noe om at maten er noe annet enn det den er. Den gjør bare at barnet ser på den lenger.

Smaken av salt
Skinke smaker salt, og det er derfor mange barn liker den. Salt er en av de smakene barn tar imot uten å nøle. Men akkurat derfor kan spekeskinka bli for mye: den er mye saltere og har en tørr, kraftig smak.
Legg en tynn skive spekeskinke ved siden av en skive kokt skinke. Er de like? Hvilken er mørkest? Barnet kan lukte, legge den på tunga, og si hva det kjenner. Skiva kan gjerne legges tilbake etterpå.
Skinke med noe søtt
Spekeskinke spises ofte med melon i Sør-Europa, og med rømme og flatbrød her hjemme. Det søte og det salte passer sammen. Til et barn som synes spekeskinke er for salt, kan en bit melon være akkurat det som gjør den lettere.
Kokt skinke passer også i pannekaker. En pannekake med skinke og ost er en vanlig lunsj hos mange. Er pannekaka kjent, er skinka bare en gjest.
Juleskinke og påskeskinke
I mange norske hjem er det ribbe eller pinnekjøtt til jul. Skinke er vanligere i Sverige, men har blitt populær her også, særlig som pålegg i romjula. I romjula blir restene til pålegg: tynne skiver på grovbrød med litt sennep. Mange barn smaker da en skinke de har sett på bordet i flere dager, og det er en fordel. Den er ikke ny lenger.
Skinke i omeletten
Skinke er en god venn av gulost og egg. Små terninger kokt skinke i en omelett gir salte, rosa prikker i det gule, og barnet kan plukke dem ut eller ta dem med i biten.
Skinke står i Mumse sammen med resten av kjøtt og fugl. Fem smakinger gjør den til gullmat, uansett hvilken av de tre skinkene det var. Les om Mumse.
Brødskive med ost
Salami
Omelett
Crêpe
Matpakke


