Peanøtter
Peanøtta heter nøtt, men er det ikke. Den er en bønne, og den vokser under jorda. Det er en god historie å fortelle før barnet smaker, og den gjør det litt lettere å forstå hvorfor peanøtter smaker annerledes enn andre nøtter.
- Smak
- mild, salt, umami
- Konsistens
- sprø, kremet






Les høyt for barnet
Peanøtter er små, runde nøtter med tynn, brunrød hinne. De vokser faktisk ikke på trær, men i jorda, under en plante som legger blomsten ned mot bakken. Smaken er lun og nøttete, og de knaser når du biter i dem. Visste du at de egentlig er bønner?
Peanøttplanten gjør noe ingen andre planter i hagen gjør. Den blomstrer med små gule blomster over bakken. Så bøyer blomsterstilken seg ned, borer seg inn i jorda, og der nede, i mørket, vokser belgene med nøtter. Bonden må grave dem opp, som poteter.
Det er en ganske fin ting å vite før man smaker.

En bønne i forkledning
Peanøtta er ikke en nøtt. Den er en belgfrukt, i samme familie som erter og bønner. Det kan man se hvis man knekker et skall: inni ligger to eller tre peanøtter på rad, som erter i en belg. Hver av dem har en tynn, rødbrun hinne som kan gnis av mellom fingrene.
Smaken er rund og lun. Ristet og saltet blir den kraftigere, nesten litt kjøttaktig. Rå peanøtter smaker grønt og bønneaktig, og det er få som spiser dem sånn.
Trygt for de minste
Hele peanøtter kan sette seg fast i halsen og i luftveiene hos små barn, og det er ingen grunn til å prøve dem hele med de minste; helsestasjonen kan si når barnet er klart. Til yngre barn er glatt peanøttsmør, smurt i et tynt lag, den vanlige veien.
Peanøtter i skall
Rundt jul står det skåler med nøtter i skall i mange norske hjem, og peanøttene er de enkleste å åpne. Man trenger ingen nøtteknekker. Man klemmer på skallet til det sprekker.
For et barn er det en fin oppgave, også for et barn som ikke vil smake. Knekk skallet, tell nøttene, gni av den røde hinnen og se den lyse nøtta inni. Det knaser og drysser, og det blir rot på bordet. Det er mye å gjøre med en peanøtt før den havner i munnen.
Peanøttsmør på brødskiva
Peanøttsmør er et vanlig pålegg i mange norske hjem, og for mange barn er det det første møtet med peanøtter. Det er søtt, salt og fett, og det klistrer seg til ganen. Den klistrete følelsen er det noen barn ikke liker.
Prøv:
- Et tynt lag, så det ikke blir en tykk klump i munnen.
- Med banan i skiver oppå. Banan og peanøttsmør er et gammelt par.
- Grovt peanøttsmør med biter i, når barnet er stort nok, for den som liker at det knaser.
- Rørt ut i yoghurt eller havregrøt. Da blir det mildere og mindre klissete.
Peanøttsaus
Peanøtter brukes i mye mat fra Asia og Afrika: i satayspyd, i pad thai og i vestafrikansk peanøttgryte. Peanøttsaus med kokosmelk og litt soya er mild, søt og kremet, og mange barn som ikke liker nøtter, liker den. Det er fortsatt peanøtt.
Har barnet smakt peanøttsaus, kan dere snakke om det: «Husker du den gode sausen? Den var laget av disse.» Og så knekker dere et skall.
Klissete eller salt?
Noen barn liker ikke at peanøttsmør klistrer, andre liker ikke det salte. Spør hva det er, og prøv en annen form.
I mange barnehager er nøtter ikke lov i matpakka. Det betyr at noen barn møter peanøtter sjeldnere enn andre mat, og at de rett og slett ikke er vant til dem. Litt og ofte hjemme gjør dem kjente.
Et tynt lag peanøttsmør på en brødbit er en smaking. I Mumse gir den en stjerne, og i Matverden står historien om blomsten som borer seg ned i jorda.
Cashewnøtter
Peanøttgryte
Pistasjnøtter
Potetgull
Saltstenger


