Minestrone
Minestrone betyr omtrent «stor suppe» på italiensk. Det er ikke én oppskrift, men en suppe der det som finnes i kjøkkenet havner i gryta, sammen med bønner og litt pasta.
- Smak
- mild, syrlig, umami
- Konsistens
- myk, kornete, saftig






Les høyt for barnet
Minestrone er en italiensk grønnsakssuppe full av små biter. Du finner gjerne gulrot, bønner, tomat og små pastaformer. Den smaker mildt og trygt, og det er en ny overraskelse i hver skje. Hver familie i Italia lager den litt forskjellig, med det som er i sesong.
Ordet først. Minestra betyr suppe på italiensk. Legger man til -one på slutten, blir ordet større. Minestrone betyr altså noe sånt som «den store suppa». Det passer godt. Den er full av ting.
Det finnes ingen fast oppskrift. I Italia har hver region, og nesten hver familie, sin egen. Grunnlaget er løk, gulrot og selleri som stekes mykt i olivenolje. Så tomat, kraft eller vann, bønner og det man har av grønnsaker: squash, kål, poteter, grønne bønner. Til slutt små pastaformer eller ris. I Genova rører man gjerne pesto inn i suppa. Mange steder strøs revet parmesan over.

Mange små ting
For barn er minestrone både lett og vanskelig. Den er mild og ofte litt syrlig av tomat. Det er ingenting sterkt i den. Men den har mange forskjellige biter, og noen av dem kan være nye.
Pasta kjenner de fleste barn. Gulrot og potet også. Det er bønnene og kanskje squashen som er de ukjente.
Bønnene
Bønner i minestrone er ofte hvite eller rødflekkete, og de er myke og melne inni. For et barn som aldri har spist bønner, kan teksturen være overraskende. Skallet er glatt, men innsiden er nesten som potetmos.
Et barn som liker bønner i tomatsaus, kjenner allerede den teksturen. Det er lignende bønner, bare i en annen saus. Si det gjerne.
Er barnet usikkert, kan dere ta bønnene ut av skåla og legge dem ved siden av. Barnet kan klemme én mellom fingrene og kjenne hvor myk den er. Det er en smaking for hånden, ikke for munnen. Den teller også.
Pastaen
Minestrone har ofte små pastaformer: korte rør, små skjell eller stjerner. Det er pastaen som får mange barn til å prøve suppa. Den er kjent, den er myk, og den har tatt smak av suppa.
Har dere ulike pastaformer i skapet, kan barnet velge hvilken som skal i minestronen. En suppe med stjerner er annerledes enn en suppe med rør, selv om resten er likt. Det å ha valgt noe selv gjør det lettere å smake.
Tomat og basilikum
Minestrone har ofte tomat, men den er ikke tomatsuppe. Tomaten gir syrlig smak og litt farge, men grønnsakene og bønnene er hovedsaken.
Et blad basilikum revet over suppa er en liten, ny smak som henger sammen med tomaten. Barnet kan lukte på bladet før det rives. Det dufter sterkt og friskt.
En suppe å lage sammen
Fordi det ikke finnes noen fast oppskrift, er minestrone en god suppe å lage med barn. Barnet kan velge grønnsaker i butikken eller kjøleskapet. Kutte de myke, som squash, med en barnekniv. Telle bønner i gryta. Velge pasta.
Barn som har vært med på å lage suppa, har sett og tatt i alle grønnsakene. De vet hva som er i den. Det gjør den mindre fremmed når den kommer på bordet.
Det kan likevel ta flere ganger før en ny suppe føles trygg.
Nært beslektet
Liker barnet pasta med tomatsaus, er minestrone et lite steg. Det er pasta og tomat, bare med grønnsaker og bønner, i suppe. Og liker barnet grønnsakssuppe, er minestrone grønnsakssuppe med pasta.
En bønne som først er klemt mellom fingrene og så smakt, er nok for en stjerne i Mumse. Stjerna er den samme uansett hva barnet synes om bønnen.
Makaroni
Linsesuppe
Pesto
Bønner i tomatsaus
Basilikum


